Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2022- Leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2022- Forsker med professorkompetanse
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2014- Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAkademisk frukost: Oljefondet og utanrikspolitikken
Kva er samanhengen mellom Oljefondet og norsk utanrikspolitikk? Er det allereie eit verkemiddel, og bør det vere det? Velkommen til akademisk frukost hos Cappelen Damm med lansering av det første heildigitale og ope tilgjengelege nummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Strategic cooperation against terrorism 2.0? Russia's initial positions on Syria. 1:2
This project examines the prospects for Russia-Western practical cooperation against the Islamic State (IS) in Syria and, more broadly, for a rapprochement between Russia, NATO and key NATO member states post-Crimea. The analytical point of departure is two-fold: Firstly, the project will examine how Russia’s longstanding rejection of a ‘Western’ world-order, along with various Western leaders’ increasing depiction of Russia as an ‘adversary’, shape the two parties’ room for manoeuvre with respect to practical collaboration on the ground in Syria. Secondly, and operationalizing ‘the West’ as two key ‘Atlanticist’ member states in NATO, the United States and Britain, it will examine how Russian and Western domestic debates constrain governments and political leaders’ scope for action, and their ability to adjust their commenced policy paths in Syria. When adversarial statements about ‘the other’ are voiced by state leaders in an international setting, they are often portrayed in the media as being reflective of that particular leader or government’s position alone. In this project, we suggest that the dynamics of Russia-Western relations cannot be properly understood without alsoconsidering how states’ security policies are empowered and limited by domestic security policy debates. The project will provide an up-to-date, in-depth analysis of how contemporary Russian, American and British security policies are being constituted and constrained by domestic debates. Furthermore, it will trace how domestically negotiated security policies materialize in actions on the ground in Syria. Against the backdrop of the empirical analysis, publications from this project will discuss the likelihood of these states finding common ground against IS in Syria, and the prospects for Russia-Western rapprochement more generally.
Strategic cooperation against terrorism 2.0? Collaborating with adversaries. 2:2
In October 2016, international media reported that the Russia– US diplomatic dialogue over Syria had collapsed, with both sides holding the other party to blame. While the US State Department observed that ‘everybody’s patience with Russia has run out’, Russia’s Foreign Minister criticized the United States for using ‘a language of sanctions and ultimatums while continuing selective cooperation with our country’ (CNN 2016). The breakdown and the statements that ensued marked the endpoint of a turbulent diplomatic year, which had begun with a brief handshake between presidents Obama and Putin at the UN General Assembly late in September 2015. In the months following that handshake, Russia and the US-led coalition participated in talks and activities aimed at finding a negotiated solution to the civil war in Syria as well as to defeat international terrorism there.
Limits and possibilities for Russia-Western security collaboration in Syria (Russia-West in Syria)
This project examines the prospects for Russia-Western practical cooperation against the Islamic State (IS) in Syria and, more broadly, for a rapprochement between Russia, NATO and key NATO member sta...
Vitenskap og fremskritt
Nytt nummer av Internasjonal Politikk er utkommet. Det blir siste i papirversjon. Fra neste år kommer Internasjonal Politikk ut som open access tidsskrift - heldigitalt og fritt tilgjengelig på web.
Hvorfor Ukraina er viktig
NUPI har gleda av å invitere til ope seminar med James Sherr frå Chatham House.
Trusselbilder og forsvar i endring
Hva avgjør norsk forsvarspolitikk? Det er et av hovedtemaene i det nye nummeret av Internasjonal Politikk.