Forsker
Hans Jørgen Gåsemyr
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hans Jørgen Gåsemyr (PhD) er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Gåsemyr sin bakgrunn spenner om samfunnsvitenskap, kinesisk språk og områdestudier fra norske og kinesiske universitet. MA og PhD gradene hans er i statsvitenskap. Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing og han har erfaring fra norsk media og kringkasting.
Han forsker på kinesisk nasjonal og internasjonal politikk, med vekt på organisasjoner og betingelser for politisk, økonomisk og teknologi- og kunnskapsrelatert samhandling mellom stater og samfunnsaktører.
Gåsemyrs prosjekt- og publiseringsaktivitet er beskrevet i CV, under relevante faner på websiden og i CRISTIN-portalen.
Gåsemyrs pågående og nylig avsluttede prosjekt inkluderer: China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI), Network for Research on Knowledge Relations (KNOWREL), Consequences of Investments for National Security (COINS), China and the UN Sustainable Development Goals, China and Multilateral Development Banks, and Norway-China Symposium for Research within the Social Sciences, Humanities and Law (NOKINSYMP).
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreReformer av den internasjonale finansinfrastrukturen: kinesiske perspektiv og bredere utviklingslandinteresser
Den internasjonale finansinfrastrukturen har lenge være moden for reform, og flere reformspor er nå i utvikling med potensiale til å dytte på noen av de mest debatterte spørsmålene. Kina, som er blant landene med størst posisjon i alle de viktigste finansinstitusjonene, er verdens andre største økonomi og den største offisielle bilaterale kreditoren, spiller en særlig viktig rolle i diskusjonene. I denne rapporten studerer vi noen av de mest sentrale reformspørsmålene, diskuterer de kinesiske perspektivene på reform og vurderer hvordan de er relatert til bredere utviklingslandsinteresser. Rapporten konkluderer med at Kina er aktivt involvert og støtter mange reforminitiativ, men er samtidig på vakt mot endringer som gjør at man går rundt de større spørsmålene om landrepresentasjon og stemmerett.
G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?
Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.
Det multilaterale Kina styrker sin innflytelse i FN og andre organisasjoner
Fung (Macquire University) diskuterer merkbare endringer knyttet til Kina og det multilaterale styringssystemet med Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) i d...
Det multilaterale Kina styrker sin innflytelse i FN og andre organisasjoner
NUPI på Arendalsuka: Her finner du oss
Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid
Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.
Innledning. Norden og kunnskapssamarbeid med autoritære og ikke-allierte stater: betinget åpenhet med skjerpede krav til beskyttelse
Betingelsene for internasjonal kunnskapsproduksjon og internasjonalt kunnskapssamarbeid er i endring. Det som lenge har vært et samfunnsområde preget av særlig liberale og åpne praksiser, er nå gjenstand for skjerpet oppmerksomhet om beskyttelse av nasjonal sikkerhet og akademisk frihet. Utvikling relatert til Kina spesielt, men også Russland og andre autoritære stater med kunnskapsrelaterte ambisjoner, har fått varsellampene til å blinke i mange liberale demokratier. Det gjelder også i Norden. I dette fokusnummeret studerer vi hvordan og hvorfor strengere og mer restriktive betingelser knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid vokser frem i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi er opptatt av å problematisere og forklare hva som skjer når sterkere sikkerhets- og beskyttelseshensyn møter liberale normer som akademisk frihet.
Norden og utfordrende kunnskapsrelasjoner: strammere grep om internasjonalt samarbeid
Hvordan kan Kina og USA konkurrere uten å lage krig?
Verden er full av konflikter, og Kina og USA intensiverer konkurransen og rivaliseringen seg imellom. Hva må skje for at de to supermaktene skal styre unna militære konflikter?
Kina sikter mot toppen
Kinas nye femårsplan er klar. Den sikter høyt opp og langt fram. Det store målet er at Kina skal bli et teknologisk og innovativt fyrtårn, før det...