Forsker
Eskil Jakobsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Eskil Jakobsen er rådgiver i NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar. Han har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Hans primære forskningsinteresser er forsvars- og sikkerhetspolitikk, militær teknologi, Arktis og cybersikkerhet.
Ekspertise
Utdanning
2021 Master, statsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet
2019 Bachelor, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2021- Vitenskapelig assistent, NUPI
2018-2019 Oversetter, OsloMet
2015-2017 Trainee, Menneskerettighetsakademiet
2010-2013 Vitenskapelig assistent, Høgskulen i Volda
2019-2011 Vikarlærer, Eiksmarka skole
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorsk-tysk sikkerhetssamarbeid skyter fart til havs
The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll
I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler.
Stuxnet - et paradigmeskifte?
Cyberangrepet Stuxnet representerte noe helt nytt da det ble offentlig kjent i 2010. Angrepet viste at digital skadevare kunne sabotere funksjonaliteten til infrastruktur, forårsake alvorlige ødeleggelser og ikke minst fungere som et politisk pressmiddel. Dette kapittelet i boken "Cybermakt. En tverrfaglig innføring" belyser hvordan Stuxnet har påvirket hvordan stater benytter seg av cyberkapabiliteter i konflikt, og hvordan cyberoperasjoner oppfattes. Vi forfekter at angrepet representerer et paradigmeskifte, og bygger denne argumentasjonen på en analyse av operasjonen og dets etterspill. Utviklingen i cyberdimensjonen av konflikten mellom USA og Israel versus Iran, og dessuten andre staters opprustning av cyberkapasiteter, er også viktige bestanddeler i analysegrunnlaget. Skiftet gjelder bruk av cyberoperasjoner i konfliktsituasjoner og utvikling av offensive og defensive cyberkapabiliteter etter Stuxnet. Vi argumenterer i dette kapittelet at cyberoperasjoner kan benyttes som en alternativ måte å hevde sikkerhetspolitiske interesser på - ikke bare i gråsonen som et supplement mellom diplomati og militære virkemidler, men også som et substitutt til konvensjonell militærmakt.
Living up to expectations? German political ambitions and military role in the Baltic Sea and North Atlantic
Prosjektet vil bidra med kunnskap og kompetansebygging om Tysklands fremvoksende rolle som militær aktør i Østersjøen og Nord-Atlanteren....
Heimevernet og forsvaret av Norge: Skjerpet trusselbilde, uforløst potensial
I forsvaret av Norge er Heimevernet (HV) en vital del av grunnmuren. Styrken er Forsvarets største, geografisk mest spredte, og har samtidig ansvaret for det bredeste spekteret av oppgaver – i fred, krise og væpnet konflikt. HV leverer mye effekt – og har et uutnyttet potensial til å levere enda mer – for en relativt sett billig penge. Likevel har styrkens andel av Forsvarssektorens samlede driftsbudsjett falt, fra 3,8 % i 2015, til 3,1 % i budsjettet for 2024 – en mulig indikasjon på at styrken ikke er høyt prioritert når det norske forsvarsbudsjettet økes. Dette forskningsnotatet gir en kort beskrivelse HVs ansvar og oppgaver, og peker på utviklingstrekk som vil kunne påvirke disse i nær fremtid. Notatet illustrerer gapet mellom oppgavene, de vedtatte ambisjonene om videreutvikling, og ressursene som blir stilt til rådighet. I forlengelsen av dette svekkes hele samfunnets motstandsdyktighet i en tid hvor usikkerheten er større enn på lenge. Rapporten peker på fire konkrete tiltak som ved hjelp av en relativt moderat budsjettøkning vil kunne utnytte det latente utviklingspotensialet i HV-strukturen og gi betydelig og umiddelbar effekt på Forsvarets samlede evne til å levere beredskap og sikkerhet overalt, alltid – i fred, krise og i krig.
Tsjekkiske og norske perspektiver på nye sikkerhetstrusler forbundet med Russlands krig mot Ukraina (CZECHNORSEC)
Dette prosjektet skal undersøke hvordan krigen i Ukraina er i ferd med å endre sikkerhetsoppfatninger i Tsjekkia og Norge....
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
I dette prosjektet analyserer NUPI utvikling i transatlantisk sikkerhetspolitikk sammen med forskere fra CSIS i USA og RUSI i Storbritannia. Målet med prosjektet er å bidra til økt forståelse for dage...