Transatlantic Security – Challenges and Opportunities

Norsk sikkerhetspolitikk har hatt en transatlantisk forankring i 70 år. I overskuelig fremtid vil USA forbli Norges primære sikkerhetsgarantist og viktigste partner på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det skyldes USAs interesse for Europa med NATO som viktigste ramme og de militærstrategiske utfordringer som følger med Russlands maritime og strategiske våpen i nord. At Norden nå samles i NATO, virker til å fordype USAs engasjement i Nord-Europa.

Imidlertid må vi også forberede oss på at amerikansk politikk kan komme til å gjennomgå store skifter. USAs økte oppmerksomhet om Asia kan føre til at engasjementet i Europa blir mindre kraftfullt og endrer form. USAs demografiske og geografiske tyngdepunkt flytter seg bort fra østkysten med sin tradisjonelle tilknytning til Europa. Om to eller seks år kan USA få en president som er merkbart mindre interessert i Europa. Det er enda viktigere enn før å forstå den amerikanske scenen og de langsiktige følgene for utenriks- og sikkerhetspolitikken, uansett administrasjon.

I dette transatlantiske og sikkerhetspolitiske samvirket er også Storbritannia viktig for Norge. Etter Brexit har britene markert seg tydelig som en global sikkerhetsaktør og samtidig som en aktør med voksende interesse for Nord-Europa, spesielt innenfor rammen av Joint Expeditionary Force (JEF). Det kan være en mulighet for Norge til å styrke det sikkerhetspolitiske samarbeidet ytterligere.