Forsker
Cristiana Maglia
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cristiana Maglia er seniorforsker ved NUPI, hvor jobber med prosjektet Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM), som er finansiert av Norges forskningsråd. Hos NUPI har hun også jobbet med LORAX- og Market for Anarchy-prosjektene.
Hun har en doktorgrad i statsvitenskap (2020) fra Federal University of Rio Grande do Sul (UFRGS), Brasil. Hennes ekspertiseområder inkluderer global styring, internasjonale organisasjoner, komparativ politikk og brasilianske politiske institusjoner. Arbeidet hennes har blitt publisert i tidsskrifter som International Affairs, Global Networks og Global Studies Quarterly.
Ekspertise
Utdanning
2020 Doktorgrad, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
2018-2019 Gjesteforsker (stipendiat), Latin American Centre, University of Oxford
2016 Master i statsvitenskap, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
2014 Bachelor i internasjonale relasjoner, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2016-2019 Læringsassistent, Department of Political Science, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
2014-2016 Forsker - Centre for International Studies on Government (CEGOV), Brasil
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreEmerging powers, the G20, and reform of multilateral institutions
Fremvoksende makter blir stadig viktigere i verdensøkonomien. De blir oppsøkt for støtte både av USA og Kina, og utgjør en sterk blokk innenfor uformelle styringsinstitusjoner slik som G20. De stiller også stadig sterkere krav om reform av FN, Verdensbanken og IMF. Denne rapporten analyserer hvordan Brasil, India, Indonesia, Nigeria og Sør-Afrika ser på sentrale reformspørsmål, og hvordan de prioriterer ulike utenrikspolitiske mål i lys av G20s agenda.
G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?
Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Kina og multilateral styring i digitaliseringens tidsalder (CHIMULTI)
Hvilke internasjonale organisasjoner tar ansvar for digital teknologi (digitek) og hvordan jobber stormakter for å oppnå innflytelse i disse organisasjonene? Det er det ledende temaet vi studerer i CH...
Ecosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance
This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.
Ad hoc-koalisjoner skal løse stadig flere kriser
Ad hoc coalitions in global governance: short-notice, task- and time-specific cooperation
Ad hoc coalitions (AHCs) are an indispensable but scantly conceptualized part of global governance. In recent years, several typologies and classifications of global governance arrangements have been provided, mostly differentiating them based on their organizational design features of degree of formality and membership composition. These do not capture AHCs and the role they play in global governance. In this article, we not only provide a conceptualization of AHCs, but also propose ways in which AHCs fit within the broader global governance architecture. We argue that what sets AHCs apart is not so much their (in)formality or membership, but rather their short-notice creation, their task-specific purpose and their temporarily circumscribed existence. We therefore define AHCs as autonomous arrangements with a task-specific mandate established at short notice for a limited time frame. We then develop a research agenda on the nature and future of AHCs, including their short- and long-term relationship with other multilateral arrangements in the global governance architecture. This is important, as we do yet not know how AHCs complement, compete and impact on international organizations and international crisis response.
Global networks in national governance? Changes of professional expertise in Amazon environmental governance
I 2019 fornyet skogbranner i Amazonas internasjonal bekymring for Brasils miljøpolitikk, ledet av Jair Bolsonaro. Som et av de største depotene for verdens biologiske mangfold, har Amazonas regnskog vært en kilde til bekymring i global miljøstyring. Gitt den fremtredende betydningen skulle man forvente at innenlandsk styring ville være sterkt gjennomsyret av fagfolk med internasjonal sirkulasjon, og at transnasjonale bånd ville være et sentralt mål for Bolsonaros populistiske nasjonalistiske politikk. I denne artikkelen søker jeg å forstå om og hvordan fagpersoner involvert i politikkutforming i det brasilianske miljødepartementet er koblet til nasjonale og internasjonale organisasjoner, ved å analysere nettverkene av karriereveier til høytstående ansatte i Rousseff-, Temer- og Bolsonaro-administrasjonene . Dataene viser en gjennomgående lav prosentandel av bånd mellom fagfolk og internasjonale organisasjoner. Imidlertid har typene internasjonal erfaring og kunnskap som anses som viktige endret seg betydelig under Bolsonaro. Denne publikasjonen er del av prosjektet Market for Anarchy.
Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)
ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner....