KRONIKK: Ringer klokkene for Putin?

(Aftenposten): Russlands angrepskrig på Ukraina er inne i sin mest dramatiske fase siden februar. For første gang er Ukraina i ferd med å få overtaket. Samtidig begynner sanksjonene mot Russland å virke på realøkonomien, noe også middelklassen i storbyene merker. Men hva blir de politiske konsekvensene?

De fleste militære analysene frem til nå har konkludert med at dette vil bli en langvarig krig.

Ingen av partene har ressurser til å overkjøre den andre: Russland klarer ikke å ta mer land, Ukraina klarer ikke å gjenerobre okkuperte territorier.

Russland har fortsatt ti ganger mer ammunisjon enn Ukraina og pøser på med store mengder hver dag.

Og Vesten har begrenset produksjonskapasitet. Det begynner å bli vanskelig å skaffe til veie det Ukraina ber om av våpen og andre ressurser.

Tåkete og uforutsigbart

Likevel har vi den siste uken sett en overraskende stor fremgang fra ukrainsk side i nordøst.

Russiske styrker fremstår som desillusjonerte og lite kampvillige. Ja, det skrives at Ukraina begynner å få flere krigsfanger enn de kan håndtere.

Men krig er tåkete og uforutsigbart, og dagens ukrainske momentum kan stanse opp. Det er også et relativt begrenset område vi snakker om i forhold til den lange frontlinjen. Det kan bli vanskeligere for Ukraina andre steder.

Men likevel: Det er flere tegn på at det russiske militærapparatet er langt mer råttent, gjennomkorrupt og desillusjonert enn mange har trodd.

Spørsmålet er hva som skjer dersom de ukrainske styrkene virkelig får et overtaket.

Panikken kan spre seg i de utskremte russiske avdelingene, med en dominoeffekt eller et korthus som raser mange steder. Dette er ikke bare fullt mulig, men et scenario som ikke kan avskrives.

Russiske militærbloggere uttrykker stadig mer frustrasjon og sinne, sier de som følger dem. Russland kan tape, i betydningen miste alt land de har tatt fra Ukraina, inkludert Krym. Eller noe i nærheten.

Under dobbelt press

Hva gjør Putin-regimet da? Det er under dobbelt press: Militære hauker, nasjonalister og ideologer roper allerede på full mobilisering og krig mot Vesten.

Fra den andre siden er det en voksende underskog av ung, urban middelklasse som ikke liker krigen, samt oligarker og økonomiske eliter som ikke har vært veldig berørt eller interessert i «spesialoperasjonen», men som nå begynner å få nok.

Mange mener at drapet på Aleksander Dugins datter ble utført av FSB for å tøyle den første gruppen. Men det har ikke stoppet dem. Den andre gruppen ser man ikke så mye til. De er underkuet av regimet, og de som sier noe kritisk, har en tendens til å ramle ut av vinduer. Men det betyr ikke at ikke mange tenker og føler at Kina, Iran og Nord-Korea ikke bør være Russlands primære internasjonale partnere.

Les også:

• Er Russland fascistisk?
• FNs sikkerhetsråd tar grep
• Å gjenoppbygge Ukraina vil kreve mye – også av Norge

En mulighet er at regimet gjør noe drastisk. Det kan være full mobilisering.

Men det kan også være bruk av taktiske atomvåpen. Det er ingenting som tyder på at det siste er i ferd med å skje, men vestlige politiske og militære ledere bør tenke gjennom et slik scenario også.

Det ville selvsagt endre slagmarken drastisk. Putin kunne håpe det ville tvinge Ukraina i kne. Men det ville samtidig sende Putin-regimet virkelig ut i en internasjonal ensomhet. India og Kina vil måtte reagere.

Hva det ville bety innenriks og i Belarus er vanskelig å si, men det kunne trigge demonstrasjoner. Og Vesten vil trolig måtte svare med å gi Ukraina sikkerhetsgarantier. Et slags Nato light. Som ofte før vil Putins maktbruk få utilsiktede strategiske konsekvenser, med Ukraina forankret i Vesten.

Kan felle Putin

Det kan selvsagt også hende at den ukrainske fremgangen stopper opp utpå senhøsten og nye statiske konfrontasjonslinjer holder partene i sjakk over vinteren. Da kan kanskje Kreml fortsatt selge en historie om fremgang internt i Russland – det er i alle fall ikke et fullstendig tap. Men til våren kan vi trolig vente nye ukrainske offensiver.

Les Hvor hender det?

• Fra skyttergravskrig til urban krigføring
• Hva er greia med Ukraina?
• Hvorfor påvirker krigen i Ukraina menn og kvinner ulikt?
• Hva er propaganda?

Spørsmålet er om Putin-regimet på noen som helst måte kan komme ut av Ukraina med æren i behold. Det vil få kjørt seg fra begge fløyer internt.

Sannsynligheten for at denne krigen blir det som til slutt feller Putin-regimet, øker. Den økonomiske tilbakegangen og tapet på slagmarken vil måtte få politiske konsekvenser i Moskva – og det kan skje raskere enn vi til nå har trodd.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 14. september 2022.