KRONIKK: FNs sikkerhetsråd tar grep

Denne kronikken ble først publisert på nrk.no 24/06/22.

Det har etablert seg et generelt inntrykk av at krigen i Ukraina har ført FN ut i en eksistensiell krise og at FNs Sikkerhetsrådet er handlingslammet.

Dette stemmer ikke. Sikkerhetsråd har tvert imot vist handlingsevne, fleksibilitet og manøvreringsdyktighet midt i en internasjonal krise av dimensjoner som inkluderer vetomakten Russland og landets angrepskrig mot Ukraina.

Catwalk for internasjonal politikk

FNs sikkerhetsråd kommer til kort når det gjelder å stoppe krigen i Ukraina, men mer fordi betingelsene på bakken ikke er til stede enn fordi Russland blokkerer forslag med bruk av veto.

Sikkerhetsrådet har likevel spilt en viktig rolle, gjennom en funksjon som ofte undervurderes. Denne funksjonen handler om Sikkerhetsrådet som møteplass, eller som en catwalk for internasjonal politikk.

Dette catwalk-begrepet har jeg tidligere beskrevet i boken Palaces of Hope – the anthropology of global organizations og det handler om betydningen av at Sikkerhetsrådet holder på verdens oppmerksomhet.

"Verdens øyne er rettet mot et regime som har få venner på den internasjonale arena."

Det eneste stedet Russland og Ukraina nå møtes for å snakke om krigen er i Sikkerhetsrådet.

Som den ukrainske FN-ambassadøren fortalte meg da jeg møtte han på den ukrainske FN-delegasjonen i begynnelsen av juni:

«Even if the Security Council cannot pass any meaningful decision on Ukraine when it comes to stopping the war. It is still very important because it is the only global plattform where the war is discussed regularly. It is also that Russia is publicly exposed and isolated in the Security Council.» De fleste møtene i Sikkerhetsrådet går for åpne dører og de kringkastes i media.

Siden invasjonen den 24 februar har Sikkerhetsrådet holdt over 20 møter om krigen. I disse møtene, som opprettholder det politiske presset mot Russland, blir Ukraina invitert som berørt part.

Russland stiller også i alle møtene til tross for at de mottar sterk kritikk mot krigshandlingene i Ukraina, med unntak fra Kina og en gruppe ikke-vestlige valgte medlemmer, som ser seg tjent med å innta en mellomposisjon. Alt som blir sagt i disse møtene blir dokumentert og vil være viktig når krigen en gang er over.

Viktig her og nå

I tillegg har Sikkerhetsrådet klart å finne smarte løsninger. Russland blokkerte det første resolusjonsutkastet om fordømmelse av angrepskrigen. Men i forlengelsen av dette tok Norge og en gruppe av rådsmedlemmer et initiativ til at Sikkerhetsrådet gjennom en prosedyreavstemning skulle flytte behandlingen av dette spørsmålet til FNs Generalforsamling.

Prosedyrevedtaket trengte ni stemmer og kunne ikke blokkeres av veto. Dermed ble resolusjonsbehandlingen flyttet til Generalforsamlingen der alle FNs 193 medlemsland har en likeverdig stemme.

Et stort flertall av FNs medlemsland fordømte Russlands angrepskrig, 141 land stemte for, mens kun fire land støttet Russland: Belarus, Nord-Korea, Syria og Eritrea.

Så kan man alltid peke på at flere store og folkerike land stemte avstående, men det endrer likevel ikke på de politiske realiteter at det kun var fire land som støttet Russland. Og viktigst av alt, Russland fikk en klar beskjed fra hele verden: stopp krigen!

"Det eneste stedet Russland og Ukraina nå møtes for å snakke om krigen er i Sikkerhetsrådet."

Forflytningen av saken til Generalforsamlingen presset alle land i verden til å ta stilling til krigen og til å synliggjøre sine posisjoner her og nå, men dette ble også dokumentert for ettertiden.

Samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen skaper stor oppmerksomhet om krigen og hva verdens land synes og styrker catwalk-funksjonen.

Som den irske FN-ambassadøren nylig uttalte i et innlegg i Generalforsamlingen 8. juni:

«This is an important moment of accountability, the General Assembly has been enabled to speak when the Security Council has been silenced.» Men det er Sikkerhetsrådet som skapte denne muligheten.

Mer ubehagelig å bruke veto

I april i år fikk vi enda en viktig nyvinning som styrker den samme relasjonen og funksjonen.

Liechtenstein har i 18 år forsøkt å binde de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet til å komme til Generalforsamlingen og forklare seg dersom de legger ned veto. Forslaget ble forsøkt vedtatt senest for to år siden, men ble nedstemt.

Så, midt under det som flere har beskrevet som en eksistensiell krise for FN og Sikkerhetsrådet, klarer FN å få igjennom et vedtak som gjør det mer ubehagelig å bruke vetoretten. Det er både en nyvinning og et skritt i riktig retning.

Allerede 8. juni ble denne nyordningen benyttet da Russland og Kina måtte forklare til Generalforsamlingen hvorfor de la ned veto mot å innføre strengere sanksjoner mot Nord-Korea.

Kinas og Russlands innlegg ble etterfulgt av en lang rekke med innlegg fra andre FN-land, noe som igjen førte til økt oppmerksomhet internasjonalt rundt det som hadde skjedd i Sikkerhetsrådet.

"Siden invasjonen den 24.februar har Sikkerhetsrådet holdt over 20 møter om krigen."

Catwalk-begrepet handler ikke om at FN er en «catwalk for dictators», slik den russiske sjakkspilleren Kasparov sier.

Det er heller stikk motsatt. Det synliggjør Russlands alenegang her og nå.

Verdens øyne er rettet mot et regime som har få venner på den internasjonale arena. På catwalken for internasjonal politikk blir det tvunget fram møter, diskusjoner og taler som dokumenteres for ettertiden og kringkastes til alle som måtte være interesserte.

Dersom man kun måler Sikkerhetsrådet etter hvilke resolusjoner det ikke er i stand til å vedta vil man fort kunne avfeie rådet med at det er hjelpeløst og kanskje befinner seg i en eksistensiell krise.

Men Sikkerhetsrådet har som sagt mange andre viktige funksjoner som selv den Ukrainske FN-ambassadøren løfter frem som svært viktige. Og er det noen som med tyngde kan uttale seg om hvorvidt Sikkerhetsrådet er nyttig eller hjelpeløst akkurat nå, så må det vel være ham.

Sikkerhetsrådet har dessuten vedtatt omtrent like mange resolusjoner i år som på samme tid i fjor og det viser også at krigen i Ukraina ikke har gjort Rådet handlingslammet eller hjelpeløst.

I medias flomlys på Ukraina kommer andre konflikter i skyggen. Men Sikkerhetsrådet glemmer ikke disse konfliktene og har heller ikke sluttet å fungere som beslutningstaker i disse sakene.