Innledning. Fokus: Krigen og forskningen
Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt.
Hvordan kan EU fremme demokrati i Øst-Europa og på Vest-Balkan?
KRONIKK: Hvilke politiske utfordringer står norsk økonomi overfor? Her er fem av dem.
A Shared Commitment: African-Nordic Peace and Security Cooperation
Over the past decade, the Nordic countries – Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden – have strengthened their relationship with African states and societies by supporting the African Peace and Security Archi- tecture and promoting African involvement in conflict prevention, media- tion, peacekeeping, and peacebuilding efforts. This report offers an over- view of the partnership between African and Nordic countries in peace and security from 2012 to 2021. It features original case studies on Nordic country cooperation with African actors and institutions, across an array of efforts, including support to peace processes, building capacity and training for inclusive conflict management, contributing to peace opera- tions, and advancing gender equality, climate adaptation and resilience. It also includes perspectives on cross-cutting themes such as women, peace and security, youth, countering violent extremism, and partnership with the African Union. The report aims to be a resource for the policy commu- nity, mapping African-Nordic cooperation, in pursuit of peace and security in Africa.
KRONIKK: Regjeringen kan ta europeisk lederskap – om man vil
Jakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit
Hvordan krigen i Ukraina endret nordmenns meninger om EU og NATO
Hvilken effekt har krigen i Ukraina hatt på nordmenns tanker om internasjonalt samarbeid?
On safer ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’
Hvorfor introduserte Theresa Mays regjering begrepet om 'Global Britain', og hvordan utviklet og materialiserte dette narrativet seg i britisk utenrikspolitikk i de påfølgende årene? Vi argumenterer for at brexit var et sjokk for Storbritannias utenrikspolitiske identitet, og at 'Global Britain'-narrativet oppsto som et middel for å gjenskape den utenrikspolitiske identiteten i en usikker tid. Forskning på ontologisk sikkerhet forklarer hvordan stater bruker narrativer for å gjenopprette og stabilisere sine identiteter når de blir ontologisk usikre. Det er ikke tilstrekkelig adressert hvordan disse fortellingene utvikler seg, og hvilke betingelser som må være til stede for at de skal resonere med sentrale målgrupper. Vi foreslår at identitetskonsoliderende narrativer er mer effektive når de er forankret i kjente områder og sammenhenger - det vi kaller 'hjemmebaner'. Vi viser hvordan det å fylle 'Global Britain' med innhold var en prosess som gikk fra eksistensiell bekymring om landets fremtidige rolle, til å forankre britisk utenrikspolitikk i og rundt slike hjemmebaner. Når vi sporer utviklingen av 'Global Britain'-narrativet i offisiell britisk diskurs, finner vi at 'Global Britain' gradvis konsentrerte seg om to sikre hjemmebaner: sikkerhet og forsvar (tematisk), samt den angloamerikanske innflytelsessfæren og Euro-Atlanteren, særlig Skandinavia og Baltikum (geografisk).
Respons - utenrikspolitikk for en ny tid
Regjeringen har besluttet å gjennomføre en landsomfattende konferanseserie for en fremtidsrettet og inkluderende utenrikspolitikk. NUPI bistår Utenriksdepartementet med gjennomføringen av prosjektet....