Kinesisk storstrategi og maktbruk: Vestlige erfaringer og implikasjoner for Norge - Norden som arena for kinesisk økonomisk maktbruk
Kinas bruk av økonomiske maktmidler utfordrer det vante skillet mellom norsk næringslivspolitikk og norsk sikkerhetspolitikk, og dermed åpner en rekke nye utenrikspolitiske problemstillinger. Dette er...
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh (STATEISLAM)
En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter...
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...
Cybersecurity Capacity Centre for Southern Africa (C3SA)
C3SA undersøker, kartlegger, vurderer og anbefaler tiltak for kapasitetsbygging for cybersikkerhet (CCB) i utviklingsland....
Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)
ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner....
Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studier av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har en tendens til å fokusere utelukkende på det som formelt er inkludert i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Initiativer som tas utenfor denne rammen blir ofte ansett å potensielt kunne undergrave utviklingen av EUs forsvar - selv når intensjonen nettopp er å styrke den europeiske forsvarskapasiteten. Dette har vært tilfelle med de forskjellige initiativene som er tatt innenfor (eller nært knyttet til) NATO, men også ulike franske initiativer som the European Intervention Initiative (EI2). Et alternativt perspektiv er å se disse som integrerte deler av et mer fleksibelt og differensiert europeisk sikkerhetsramme hvor de sammen bidrar til å styrke europeisk forsvarskapasitet. Denne artikkelen argumenterer for at Frankrike, under Macrons ledelse, har vært helt sentral i å fremme en slik mer differensiert tilnærming til europeisk forsvarsintegrasjon. Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Differentiated Integration and Europe’s Global Role: A Conceptual Framework
I en tid med globale utfordringer, økende geopolitiske spenninger og et endret og til dels svekket transatlantisk sikkerhetsfellesskap, er det en forventning om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom å styrke sin globale rolle. Ulike initiativer er nå tatt for å styrke EUs rolle globalt, men vi ser også tendenser til en mer kompleks europeisk styringsmodell. Denne modellen er preget av en kombinasjon av en rekke initiativer tatt både innenfor og utenfor EU, men som alle har til hensikt å styrke Europas globale rolle. Denne innledende artikkelen presenterer et rammeverk for å studere en europeisk rolle som inkluderer initiativer som er tatt både innenfor og utenfor EUs rammeverk, men som alle er nært knyttet sammen og har til hensikt å styrke kontinentets globale rolle. Den viser hvordan Differensiert Integrasjon (DI) kan hjelpe oss til å bedre forstå Europas rolle i en endring og flyktig global kontekst.
The Rankings Game: A Relational Approach to Country Performance Indicators
Ettersom antallet internasjonale rangeringer har økt drastisk siden 1990-tallet, har en mengde forskning vokst frem for å undersøke og forstå dem. Målet med denne artikkelen er å bidra med en oversikt over dette arbeidet og kartlegge produktive retninger for framtidig forskning. Kort sagt, tidligere forskning har vært overraskende tause om sammenhengene mellom flere aktører og deres økonomiske dimensjoner som kjernen i CPI-aktiviteter. For å vektlegge viktige sosioøkonomiske relasjoner, utvikler vi en relasjonell heuristikk basert på en sportsanalogi: de involverte aktørene i opprettelsen og vedlikeholdet av CPI-er kan produktivt tilnærmes som et kompleks av spillere, dommere, trenere og publikum. En slik analogi hjelper oss bedre å forstå hvordan CPI-er oppstår og er opprettholt, selv når de støtter seg på tvilsomme data og effektene deres er perverse. Vi bruker nasjonmerkerangeringer - oversett i internasjonal relasjonsforskning - som empirisk illustrering.