Claudia Emilie Aanonsen
Claudia Emilie Aanonsen er stipendiat tilknyttet forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun har tidigere vært vitenskapelig assistent i NUPIs...
Elisabeth L. Rosvold
Elisabeth L. Rosvold var seniorforsker på NUPI i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fram til desember 2022.
Development Assistance and Root Causes of Migration: A Risky Road to Unsustainable Solutions
I kjølvannet av migrasjonshåndteringskrisen i 2015 erklærte både EU og flere europeiske stater at de ville bruke utviklingsbistand mer strategisk for å håndtere de grunnleggende årsakene til migrasjon. Sluttrapporten fra MiDeShare-prosjektet, et felles toårig forskningsprosjekt av Polish Institute of International Affairs (PISM) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar opp to sentrale spørsmål: For det første, kan bistand adressere de grunnleggende årsakene til migrasjon, og for det andre, har EU og europeiske land som Norge og Polen endret retningen på bistand siden 2015? Ved å gjennomgå forskningen som allerede er publisert i vårt fellesprosjekt, vil vi oppsummere både det vi vet og på hvilke områder det trengs ny forskningsbasert kunnskap.
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
The Role of External Powers in EU–Asia Security Relations
Dette kapittelet kartlegger endringene i rollene til USA, Russland og India som sikkerhetsaktører i Øst-Asia, og deres innflytelse på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i regionen. Kapittelet undersøker de viktigste politiske utviklingene implementert av disse tre aktørene siden 1990, og hvor politikken overlapper med eller skiller seg fra EUs tilnærming over en rekke tradisjonelle og utradisjonelle sikkerhetsspørsmål. Kapittelet konkluderer med at EUs utfordring er å videreføre sine interesser, og øke effektene, til politikken og instrumentene i Asia, med hensyn til potensialet for samarbeid og rivalisering med USA, Russland og India, tre veldig ulike aktører som divergerer betraktelig i både strategiske intensjoner og evner.
Small States at the Top of Global Diplomacy: Different Tactics of Estonia and Norway on the UN Security Council
Kronikk om hva valgte medlemmer av FNs sikkerhetsråd kan håpe å oppnå i en internasonal kontekst preget av stormaktsspenninger og ineffektive arbeidsmetoder.
Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».