Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
Teoriseminar: Crafting Payoffs: Strategies and Effectiveness of Economic Statecraft
Når er det effektivt å bruke økonomiske verkemiddel i internasjonal politikk?
Frukostseminar: Kina som utviklingsaktør i Afrika
Den kinesiske rolla som internasjonal utviklingsaktør veks. Kva ønskjer Kina å oppnå? Korleis responderer afrikanske aktørar, og kva er moglege implikasjonar for norsk utviklingspolitikk?
Østasiatiske giganter i handelskrig
Hvorfor i alle dager vil Japan og Sør-Korea risikere store økonomiske tap og sikkerhetspolitisk svekkelse i en så usikker tid?
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit
Time constitutes social life and time management is central to the everyday conduct of international politics. For some reason, however, the practice turn in International Relations (IR) has produced knowledge about how past practices constitute international politics but not about how the future is also a constitutive feature in and on social life. Introducing a novel perspective on practice and temporality, the article argues that intersubjectively situated representations of the future by practitioners in international politics contribute substantially to our understanding of political processes and the making of international politics. To develop what appears a contradiction in terms – that ‘future-practices’ are driven by tacit know-how and conscious reflection simultaneously – the article develops the concept of doxic futures: representations of the future rooted in practical knowledge and tacit assumptions about the self-evident nature of the social world. The argument is illustrated with a case study of European security and defence diplomacy after the UK voted to leave the EU. Through the envisioning of two concrete doxic futures, a ‘Europe of buying together’ and the UK as a third country in EU defence, diplomats effectively tried to save European security and defence cooperation from the potentially disintegrating effects of Brexit.
Hva vil Kina egentlig i Midtøsten?
Det ser NUPI-forsker Henrik Stålhane Hiim og Stig Stenslie nærmere på i en ny artikkel.
The identity politics driving the Japan–South Korea trade war
Hvorfor og hvordan er identitetspolitikk en nøkkelfaktor i handelskrigen mellom Japan og Sør-Korea?
Slik blir Norge en fornybar-taper
Hvilke land som blir vinnere og tapere etter overgangen til fornybar energi, er hovedspørsmålet bak en ny indeks utarbeidet av et internasjonalt forskerteam med NUPI-forsker Indra Øverland i spissen.