The WTO Reference Paper meets EU common regulatory policy in CETA
Den teknologiske utviklingen går raskt i telesektoren, og markedsregulering i EØS forandrer seg med teknologi og markedsforhold. Internasjonale handelsavtaler forandres imidlertid i liten grad etter at de er signert. I WTO har 80 land nedfelt forpliktelser til markedsregulering i et referansepapir fra 1998. Tele-kapitlene i regionale og bilaterale handelsavtaler bygger på dette. Artikkelen sammenligner markedsregulering i EØS med forpliktelsene i WTO og CETA (avtalen mellom EU og Canada) og finner at bestemmelsene langt på veg er utdaterte. Videre estimeres virkningen av å binde markedsregulering i handelsavtaler. Artikkelen finner at å binde markedsregulering ikke har noen effekt på handel med teletjenester utover effekten av å binde markedsadgang. Gitt dette og at markedsregulering er kompleks og dynamisk, konkluderes det at internasjonalt samarbeid om markedsregulering best ivaretas av ITU og andre samarbeidsorganer med spesialkompetanse i telesektoren. Dette hindrer også muligheten for at markedsreguleringsreformer blir en forhandlingsbrikke som holdes tilbake på grunn av interessemotsetninger på helt andre områder.
Can trade preferences stimulate sectoral development? The case of Namibian and Botswanan beef exports to Norway
- De tollfrie kvotene har gitt høy fortjeneste for handelsbedriftene og eksportørene i Botswana, Namibia, Norge og mellomledd i Storbritannia, men utviklingseffektene er uklare og vanskelig å få øye på. - Konsolideringen av handel mellom små leverandører (Namibia, Botswana) og små markeder (Norge) gir noen unike fordeler til begge parter; gitt eksportørenes skala-ulemper i internasjonal handel og importlandets behov for regulering av importen. - Men en slik strategi kan ikke nødvendigvis kopieres andre steder, på grunn av de høye kostnadene for å komme inn i markedet, spektret av utfordringer i forhold til dyresykdommer, og faren for for sterk avhengighet av bestemte markeder.
Dette betyr frihandelsavtalene for Norge
Frihandelsavtaler med andre land blir stadig viktigere, ifølge seniorforsker Hege Medin.
Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
Teoriseminar: Crafting Payoffs: Strategies and Effectiveness of Economic Statecraft
Når er det effektivt å bruke økonomiske verkemiddel i internasjonal politikk?
Frukostseminar: Kina som utviklingsaktør i Afrika
Den kinesiske rolla som internasjonal utviklingsaktør veks. Kva ønskjer Kina å oppnå? Korleis responderer afrikanske aktørar, og kva er moglege implikasjonar for norsk utviklingspolitikk?
Østasiatiske giganter i handelskrig
Hvorfor i alle dager vil Japan og Sør-Korea risikere store økonomiske tap og sikkerhetspolitisk svekkelse i en så usikker tid?