På tide å tenke nytt om Iran
Det overordnede målet for USAs såkalte "maximum pressure"-strategi har vært å fremforhandle en bedre atomavtale med Iran, samt å svekke både Teherans innflytelse i Midtøsten og ayatollah Khameneis grep om makten. Men har strategien vært vellykket i å oppnå dette?
Noreg, stormaktene og ein ny internasjonal orden
I kvart sitt essay ser Sverre Lodgaard og Julie Wilhelmsen nærmare på ei verd i endring.
Avskrekke hvem? Betydningen av strategisk kultur for cybersikkerhet
Det er en pågående debatt i akademia om hvorvidt og hvordan man kan benytte avskrekkingsteori i cyberdomenet. Avskrekking var originalt en teori utviklet for å unngå konvensjonell eller nukleær krig. I diskusjonen om cybersikkerhet har det blitt påpekt en rekke tekniske problemer med å overføre en teori fra den fysiske verden til cyberdomenet. Vi anerkjenner disse tekniske utfordringene ved avskrekking i cyberdomenet, men i denne artikkelen ønsker vi å belyse et annet aspekt ved avskrekking, nemlig samspillet mellom sosiale og tekniske faktorer ved avskrekking i cyberdomenet. I denne artikkelen vil vi diskutere hvordan avskrekking som strategi i cyberdomenet vil påvirkes av den spesifikke strategiske kulturen i et land. For å belyse argumentet vil vi benytte Kina som en casestudie. Motsetninger mellom kinesisk og «vestlig» strategisk kultur resulterer i konkrete forskjeller i hvordan Kina og vestlige land agerer i cyberdomenet. Ved å benytte fire komponenter av avskrekkingsteori (nektelse, gjengjeldelse, gjensidig avhengighet og normer) ønsker vi å vise hvordan en dyptgående innsikt i en stats sikkerhetspolitikk og strategiske kultur kan anvendes til å skreddersy en mer effektiv avskrekkingsstrategi og styrke evnen til å forhindre uønsket aktivitet.
Russlands to ansikter og norsk makt
Norge kan bruke sin posisjon på vippen i Europa, skriver Julie Wilhelmsen i Morgenbladet.
Et ambisiøst fagmilitært råd
NUPI-forsker Karsten Friis skriver om sitt syn på det forsvarssjefens Fagmilitære råd i en kronikk i Norges Forsvar.
Et ambisiøst fagmilitært råd
Kronikken gir en vurdering av Forsvarssjefens fagmilitære råd.
Er Forsvaret forberedt på dagens sikkerhetsutfordringer?
Det globale trusselbildet er mer uklart enn på lenge. Internasjonal politikk preges av et selvhevdende Russland, samtidig som det knyttes usikkerhet til amerikanske sikkerhetsgarantier under Trump. Hvilke implikasjoner har dette for det norske forsvaret? Hvordan bør fremtidens forsvar være? I panelet var: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, Karsten Friis, og professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo og professor II i strategi ved Forsvarets Stabsskole, Janne Haaland Matlary.
The Military Threat to Europe
Foredraget gav en vurdering av Russlands militære vilje og kapasitet i dag, gitt nye doktriner og våpensystemer.
Radikalisering bak murane: Erfaringar og utfordringar frå Noreg og Nederland
Korleis kan ein forhindre at terrordømde innsette rekrutterer bak murane?
Stater og transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser etter 1979
Den islamske republikken Iran har bygd et transnasjonalt nettverk av sjiamilitser siden 1979, ofte referert til som dens asymmetriske krigføringsstyrke og ‘strategiske dybde’. Mens det er velkjent at Iran har mobilisert disse aktørene for å styrke sin regionale posisjon, har hvordan den har gjort det blitt viet lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker derfor å forklare dette fenomenet ved å undersøke hvordan Iran har mobilisert irakiske sjiamilitser siden 1979. De utvalgte analyseenhetene representerer de mest innflytelsesrike sjiamilitsene med tilknytning til Iran i Irak i dag: Badr Organisation, Asa’ib Ahl al-Haq og Kata’ib Hizbullah. Selv om variasjon eksisterer mellom dem, er alle del av et transnasjonalt nettverk som har hjulpet Iran med å delta i skjult og/eller indirekte konfliktintervensjon i Midtøsten i flere tiår. Den komparative casestudien har blitt benyttet som forskningsdesign, med prosessporing og semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Den empiriske analysen har blitt rettledet av et teoretisk rammeverk som har forsøkt å bygge en bro mellom contentious politics og eksisterende litteratur om dynamikken mellom stater og væpnede opprørere. De empiriske funnene antyder at Iran har opptrådt som en sekterisk entreprenør som på pragmatisk vis har kombinert sine materielle og ikke-materielle ressurser for å mobilisere likesinnede militser til å delta i kollektiv vold og fremme felles krav.