Russian approaches to military technology. The Northern dimension
Denne Policy Brief presenterer hovedkonklusjoner fra et prosjekt om russiske tilnærminger til teknologiske utfordringer og implikasjoner dette kan få for sikkerhet i Nordområder. Det begynner med en analyse av den russiske offisielle debatten om teknologiske utfordringer som en sikkerhetspolitisk anliggende. Hovedfokuset er på hvordan disse utfordringene er blitt håndtert av Russland i perioden etter 2014, på utviklingen av ny militær teknologi og hvordan president Putin har brukt denne utviklingen for å skape et bilde av en mer fordelaktig strategisk balanse. I den siste delen ser denne teksten på hvilke strategiske implikasjoner denne utviklingen kan ha for Norge som NATOs viktigste representant i Nordområder og Russlands direkte nabo.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.
Exclusion and Inclusion: The Core of Chechen Mobilization to Jihad
Artikkelen utforsker sosiale og relasjonelle betingelser for mobilisering av (enkelte) tsjetsjenere til jihad i Levanten. Det argumenteres for at det viktigste redskapet i voldelig mobilisering er en fortelling som projiserer den Andre som så forskjellig fra og farlig for Oss at voldsbruk fremstår som legitimt. Dessuten foregår overgangen til mer radikale fremstillinger av den Andre i et gjensidig mønster av forestillinger og interaksjon mellom grupper. Mobiliseringen av tsjetsjenere til væpnet jihad forklares med referense til den fysiske og sosiale ekskluderingen de har blitt utsatt for i Russland og måten disse erfaringene har blitt fortolket og kommunisert på - og en gryende inkludering av Tsjetsjenia/Nord-Kaukasus fra det globale jihadist miljøets side.
WEBINAR: Ytre høgre som globalt fenomen: Lærdommar frå India
Kvar transnasjonalt er ytre høgre-fenomenet?
The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.
WEBINAR: Jihad i Sahel: aktørar, utvikling og kontekst
Kven er jihadist-opprørarane, kvifor vinn dei terreng, og kva er den sannsynlege utviklinga i Sahel i tida som kjem?
Meningsfull,menneskelig, kontroll?
Denne rapproten tar for seg konseptet «meningsfull menneskelig kontroll» som har dukket opp som det førende temaet i debatten rundt autonomi og våpensystemer. For å belyse spørsmålet om hva menneskelig kontroll er, hvordan det bør forstås og hvordan man kan «sikre» det må vi tenke nytt rundt forholdet mellom mennesker og maskiner. Ikke bare se maskiner som vertøy som mennesker kan bruke av fri vilje, men snarere se på autonome systemer i sin helhet der de gjensidige relasjonene mellom mennesker og maskin former hverandre og gir opphav til nye måter å tenke og handle på. Altså at både mennesker og maskiner forandres i møte mellom dem. Gitt en slik vinkling åpner man også for muligheten for å belyse dagens debatt om autonomi og kontroll på nye måter. Ikke minst at den utøvende fasen av en operasjon, liv og død-avgjørelser, er et for snevert nedslagsfelt hvis vi skal forstå hva kontroll er og hvordan det utøves. Vikitgheten av dette blir illustrert via en gjennomgang av prosessene og praksisene rundt militær targeting. En prosess der militæret definerer mål og beslutter operasjoner. Gjennom denne illustrasjonen ser man at beslutningstaking ikke bare er ett valg gjort på et bestemt tidspunkt, som avgjørelsen om å sende et missil mot et bestemt mål, men noe som er avledet av en rekke valg gjort over tid. Dette åpner opp for å se på beslutningstaking og dermed også kontroll som et resultat av en rekke praksiser og prosesser, distribuert over flere faser, mellom diverse elementer, der noen valg blir foretrukket fremfor andre. Et slikt fokus setter søkelys på de mer sammensatte og komplekse teknologiske systemene for datainnhenting, analyse og lagring, som spiller en nøkkelrolle i utformingen av valg og beslutninger, men som ofte blir neglisjert. Hvis vi bedre forstår hvordan disse systemene fungerer, hvordan de produserer kunnskap, hva de legger vekt på og hva de utelater, kan vi øke vår forståelse av kontroll og bedre «sikre» de etiske, legale og strategisk-politiske sider ved økende autonomisering av militære teknologier.
Renewable energy and geopolitics: A review
Denne artikkelen gir oversikt over faglitteraturen om fornybar energi og geopolitikk. Den finner at litteraturen strekker seg bakover helt til 1970-tallet. Følgende konklusjoner distillieres fra litteraturen: fornybar energi har mange fordeler over fossil energi for internasjonal sikkerhet og fred; men fornybar energi øker risikoen for spenning knyttet til kritiske materialer og kybersikkerhet; tidligere olje- og gasseksportører vil være de største taperne fra en overgang til fornybar energi.
The Shifting Boundaries of Nordic Defence Cooperation
Nordsk og norsk forsvarssamarbeid er i endring som følge av de mang enye europeiske initiativene på feltet.Er det en fare for at alle disse nye samarbeidsformatene undergraver hverandre og blir for krevend eå være med på for mindre land, som de nordiske?
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.