The Dangers of Disconnection: Oscillations in Political Violence on Lake Chad
Narrations on fragility and resilience in the Sahel paint a picture about the region’s inherent ungovernability that lead to consider an endless state- and peace-building process as the most feasible governance solution. Everyday practices of violent entrepreneurship, coalescing with inter-community and land-tenure conflicts, now inform social relations and are transforming moral economies around Lake Chad. While competition over territory suitable for farming, grazing and fishing has intensified, dispute-settlement practices organised by community-level authorities have proven ineffective and lacking the necessary means to respond to the encroachment of a wide range of interests claimed by increasingly powerful actors. Meanwhile, communities organised in self-defence militias are undergoing a process of progressive militarisation that tends to normalise violence and legitimise extra-judicial vigilante justice, further empowering capital-endowed arms suppliers gravitating in the jihadi galaxy, such as the Islamic State West Africa Province (ISWAP).
The Nuclear Umbrella Revisited
The NPT is in miserable shape, betrayed on the disarmament dimension, stuck in the Middle East and mostly irrelevant to the Asian nuclear armed states, but it has proven resilient and lingers on. It will soon be accompanied by the TPNW, which is about to enter into force. Hopefully, the wrangling between the respective treaty supporters will calm down and enable a new consensus on the normative basis for non-proliferation and disarmament consisting of a combination of both treaties. That will not happen overnight, however. There is a long way from mutual recriminations to passive co-existence to bridge-building to exploitation of synergies – if it ever happens. The dilemma facing the umbrella states is a hard one. On the one hand, it is in their interest not to be defended with nuclear weapons. On the other hand, they deem it important to remain members of NATO. These propositions may or may not be compatible. Some believe they are, emphasising that the Alliance is a conglomerate of nuclear and non-nuclear states; of states that are hosting nuclear weapons and others which do not; and that France left the military part of NATO but remained part of the political cooperation without rocking the rest. Others claim they are not and note that in the face of big power pressure, small states tend to balk at running the risks involved – especially if they cannot agree to act together. Business as usual is the problem, not the solution. In view of current trends in international security affairs there can be little disagreement about that. If so, much is achieved, because it encourages reflection and re-examination of established positions. If not, the strength of argument will remain posited against the power of inertia.
Digitale åtak - bør angriparen avslørase eller ikkje?
I oktober gjekk UD til det uvanlege steget å avsløre at Russland stod bak cyberoperasjonen mot Stortinget. NUPIs forskingssenter for cybersikkerheit har gledd av å invitere til eit webinar med professor Madeline Carr. I webinaret gir ho ei oversikt over kvifôr attribusjon i det digitale rommet er vanskeleg, utfordringane med å ikkje kunne attribuere – og ulike alternativ for korleis ein kan handtere denne utfordringa.
Missiles, Vessels and Active Defence What Potential Threat Do the Russian Armed Forces Represent?
Hvilken potensiell militær trussel representerer Russland for oss? Denne artikkelen ser på «aktivt forsvar»-strategien lansert av forsvarssjef Valery Gerasimov. Vi vektlegger rollen langtrekkende presisjonsvåpen, taktiske atomvåpen og den russiske marine har. Konklusjonen er at vi kan se en lavere terskel enn før for bruk av militærmakt for Russland i en presset situasjon.
Spiraling toward a New Cold War in the North? The Effect of Mutual and Multifaceted Securitization
Denne artikkelen undersøker og forklarer hvordan relasjonen mellom to politiske enheter kan låses inn i en negativ spiral gjennom måten de identifiserer hverandre. Gjennom gjensidig og mangefasettert 'sikkerhetisering' av den andre fremstår motparten i økende grad som en trussel. Når denne forståelsen av den andre sprer seg utover det militære saksfeltet og inn i andre saksfelt (handel, kultur, diplomati), fremstår den andre som en trussel ved hvert eneste 'møte' og i enhver sammenheng. Slik tømmes relasjonen for gjensidig anerkjennelse og mulighetene for samarbeid blir små. Samtidig blir militær posisjonering og oppbygning på begge sider logisk og legitim politikk. Artikkelen bygger dybdelesning av russiske og norske offisielle dokumenter og politikk i perioden 2014-2018 og undersøker hvordan norsk-russiske forhold endret seg fra partnerskap mot fiendskap i denne perioden.
The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States
Nordens regjeringssjefer uttrykker ofte ønske om å gjøre mere sammen på den internasjonale arena. De fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, deler også mange felles mål som utenrikspolitiske aktører, herunder en uttalt og sterk forpliktelse til å opprettholde en regelbasert internajonal orden. Gitt dette bakteppet, hvorfor ser vi ikke mer organisert nordisk utenrikspolitisk samarbeid, for eksempel i form av en felles strategi om utenrikspolitiske kjernespørsmål, i relasjon til stormakter eller internasjonale organisasjoner? I denne artikkelen trekker vi på Charles Tillys ide om repertoarer, for å addressere forholdet mellom ambisjoner og utvikling i nordisk utenrikspolitisk samarbeid.
Liberal fred
De siste årene har EU blitt en langt viktigere aktør i internasjonal politikk. Tidligere var EUs fredsoppgave å hindre at den europeiske fortiden gjentok seg. I dag er unionen i økende grad en forsvarer av liberale verdier og den internasjonal rettsordenen. I Norge har ikke denne sikkerhetspolitiske siden stått sentralt i EU-debatten. Men det bør den gjøre nå.
Hvorfor sier regjeringen nei til forsvarsfondet?
Hvorfor vil ikke Norge være med på det kanskje viktigste initiativet i europeisk forsvarssamarbeid noensinne, det europeiske forsvarsfonded (EDF)? Om det anses for dyrt, eller ikke viktig nok, hvorfor har ikke det vært den offisielle politikken hele veien?
Intergovernmental checkmate on cyber? Processes on cyberspace in the United Nations
Det digitale rom er eit stadig meir omdiskutert felt på den internasjonale agendaen. Til tross for at det har pågått prosessar i FN på tematikken siden 1998 er framleis mykje knytt til grunnprinsipp i det digitale rom uklart. Attribueringa av dei antatte russiske cyberoperasjonene mot Stortinget tidligare denne månaden aktualiserer og mogleggjer for Noreg å løfte denne tematikken i FN. Om det skulle være aktuelt, kan Noreg følge i fotspora til Estland som sitt i Sikkerhetsrådet 2020-2021. Policy briefen diskuterer forhandlingane i FNs ekspertgrupper (GGE)på det digitale rom i 2015 og 2017 - og trekk det opp mot dagens situasjon.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.