Resilience in the age of crises
Denne forskningsrapporten undersøker konseptet 'resiliens' som en respons på ustabilitet og turbulens. Mens 'resiliens' brukes av flere internasjonale organisasjoner og nasjonalstater, hersker det usikkerhet og mangel på enighet om hva konseptet egentlig betyr – det betegner både evnen til å motsette seg endring, samtidig som det betyr det å være tilpasningsdyktig. Denne rapporten gir klarhet i debatten rundt 'resiliens' og argumenterer for at det er nødvendig å inkludere tid som en dimensjon når 'resiliens' skal brukes.
Det svakaste leddet? Digital teknologi og kapasitetsbygging i utviklingsland
Bli med på webinar for å lære om behovet for å byggje sikkerheitsstandardar på tvers av land for å minimere digitale trugslar.
Leangkollen Security Conference 2021 | DAY 2 – “Building Resilience to Foreign Interference”
Debatt om digital sikkerhet og påvirkningsoperasjoner
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Climate Change and Security in the Arctic
A new report by the Center for Climate and Security (CCS), an Institute of the Council on Strategic Risks (CSR), together with the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), assesses the security risks posed by a warming climate in the Artcic. The analysis looks at two future warming scenarios (curbed and uncurbed) to project security threats alongside potential environmental changes deemed likely in the High North by 2030. The analysis identifies a number of key climate security risks across both warming scenarios, but notes that the risks are more severe and more likely in an “uncurbed” warming scenario. In a “curbed” scenario in which the world takes rapid action to curb climate change, including by transforming energy use, decarbonizing the global economy, and building international institutions to manage climate risks, the Arctic is likely to see fewer opportunities for severe security risks. The report recommends integrating this climate risk analysis into Arctic planning strategies into the coming years, and avoiding the uncurbed warming scenario. Specifically, the analysis highlights five key findings: 1) A warmer and increasingly navigable Arctic will lead to more commercial, civilian, and military activity, rendering the region more prone to accidents and misunderstandings between major players. 2) Increased commercial activity significantly expands the likelihood of states like Russia and China using civilian and commercial actors as vehicles for strategic positioning, dual-use data collection, and for gray zone operations which may escalate to direct confrontation. 3) The institutions that have helped depoliticize and produce stability in the Arctic for several decades may not have sufficient mandates and authorities, or be resilient enough to withstand new demands resulting from climate change. 4) To manage a more complex operating environment in the Arctic, with ever more state and non-state actors, governments will need an integrated toolbox that includes legal, economic, diplomatic, and military instruments. Robust mechanisms for cooperation and communication with civilian and commercial actors will be particularly useful. 5) States are likely to place higher demands on their military forces in the Arctic, particularly as regards to monitoring, assertions of sovereignty, search and rescue, and other Coast Guard duties given higher levels of overall activity in the region. New climatic realities may also reduce the constraints for force projection in the region. At the same time, over-reliance on military approaches in the region could risk escalating conflicts. To build resilience to the above threats, the report recommends that allied Arctic nations begin to advance the elaboration of a “Military Code of Conduct for Arctic Forces,” or other form of renewed dialogue among regional security actors, to address joint security risks.
Bra med bombefly
Både politikere og forskere har uttrykt bekymring knyttet til deployeringen av amerikanske B1 bombefly på Ørlandet og til alliert aktivitet i våre områder mer generelt. Det er imidlertid dessverre en del synsing og upresisheter i kritikken, noe som er synd gitt hvor viktig sikkerhet er for oss alle.
UN peace operations in a multipolar order: Building peace through the rule of law and bottom-up approaches
FNs fredsoperasjoner trenger en ny fredsbyggende agenda som anerkjenner både konfliktdrivernes grenseoverskridende natur og den nye multipolare globale orden. En slik agenda vil innebære å forkaste den nåværende tilnærmingen til stabiliseringsoperasjoner, men også å forlate liberal fredsbygging slik vi kjenner det fra den unipolare perioden vi er i ferd med å legge bak oss. En mer realistisk agenda vil innebære at FNs fredsoperasjoner prioriterer rettsstaten og tilnærminger nedenfra og opp, og dermed skaper potensialet for å bli omfavnet av et bredere spekter av medlemsland. I denne artikkelen bringer vi liberal fredsbyggingskritikk inn i en diskusjon om den globale orden. Mens liberal fredsbyggingskritikk er forankret i nedenfra og opp-problematisering av internasjonale intervensjoner og viser hva slags fredsbygging som er ønskelig, avslører debattene om den globale ordrens multipolare karakter ovenfra og ned-begrensninger for hva slags fredsbygging som er mulig.
Framandkrigarane i Ukraina
I løpet av det siste tiåret reiste minst 17 000 personar, hovudsakleg russarar, men også opp mot 1000 frå Vesten, for å bli med i krigen i Ukraina. Mange var ekstremistar frå ytre høgre (brune), men også ytre venstre (raude). Dette seminaret vil sjå nærare på kvar desse framandkrigarane er no, og kva dei har gjort etter Ukraina.