Malin Øren Aldal
Malin jobber som vitenskapelig assistent i forskningsgruppen for klima og energi. Her bidrar hun blant annet på PullP-prosjektet om Parisavtalens...
Charlotte Børing
Charlotte Børing er vitenskapelig assistent i Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel og spesialiserer seg i utenriks- og sik...
Daniel Paz Rossebø
Daniel var masterstudent på Universitetet i Oslo og var underlagt Forskningsgruppen for Sikkerhet og Forsvar våren 2023.
Climate Security Language in UN Peace Operation’s Mandates
Article 24 of the United Nations Charter confers the responsibility of maintaining international peace and security to the United Nations Security Council (UNSC). This task requires a comprehensive engagement with the complex systems driving conflict in the world to understand and respond to threats to international peace and security. The UNSC has over the last 30 years gradually adopted a non-traditional security approach by incorporating economic, social, humanitarian and ecological instability as threats to international peace and security.
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
KRONIKK: Europeisk samarbeid gir økt nasjonal kontroll
Farvel, Sikkerhetsrådet: Norge trer av
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
The Humanitarian-Development Nexus: A Bridge Too Far?
In their basic and caricature forms, development aid and humanitarian assistance highlight important differences that materialize in attitudinal, institutional, and funding obstacles in the implementation of the humanitarian-development nexus. While the nexus is implemented in order to respond to new types of crises characterised by the protracted nature of the conflicts, cooperation across the aisle has proved hard to achieve in practice. However, policymakers and practitioners have different perspectives on the nexus, and depending on the individual practitioners tasked with implementing the nexus, it can still work. To achieve this, boundary work is needed in order to overcome the distinct segments of the nexus’ constituent parts working in silos. To foster such boundary work, actors responsible for implementing the nexus in practice should be given greater autonomy so that the nexus is better sensitised to local actors, contexts and concerns, rather than being driven by headquarters’ policy demands.