Norge ute av Nato
Amerikanerne har stemt. Hva betyr det for oss?
Donald Trump er USAs neste president. Vi ser nærmere på hva det vil bety for Norge.
Får 12 millionar til å forske på korleis bedrifter taklar geopolitisk risiko
G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?
Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. This is based on an analysis of the mandate resolution texts during this time to identify trends over time and key themes, as well as an analysis of documents and interviews with MONUSCO personnel carried out in 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Frokostseminar: Kampen mot skatteunndragelse: Er automatisk informasjonsdeling svaret vi leter etter?
Vil automatisk utveksling av bankopplysninger mellom land kunne bety slutten på skatteunndragelse, eller er det et drømmescenario?
Sweden’s thorny path into NATO: a changing country is finding its new place
Den 7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter nærmere to års ventetid på godkjenning fra Tyrkia og Ungarn. Sveriges utfordringer med å slutte seg til alliansen, som følge av tyrkisk og ungarsk motstand, samt ambivalente reaksjoner på det påfølgende presset, var symptomatiske for landets krevende overgang fra en normativt ikke-alliert utenriks- og sikkerhetspolitikk til en mer konvensjonell tilnærming preget av hard sikkerhet- og kollektiv forsvarspolitikk. I tråd med dette har landets selvoppfatning og rolle som internasjonal aktør endret seg markant. Sverige har raskt tilpasset seg sin nye rolle som NATO-medlem, forberedt seg på deltakelse i NATO-operasjoner, økt militær støtte til Ukraina, og styrket sitt forsvar ved å øke forsvarsbudsjettet. Dette samsvarer med Norges nylige planer om å styrke sitt forsvar og legger til rette for enda tettere nordisk samarbeid, særlig i nordområdene.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Klima, fred og sikkerhet i Den sentralafrikanske republikk