From possible conflict to wartime cooperation: Laying the foundations of regional cooperation in the Caspian Sea (2002–2018)
Dette forskningsnotatet bruker utdrag fra mediedekningen i kaspiske stater til å utforske regionsbyggingen rundt Det kaspiske hav i perioden 2002-2018. Funnene viser at de fem statene i dette området har flyttet seg i en retning av mer helhetlig politisk og økonomisk samarbeid, som er det motsatte av det gjeldende konfliktteorier i litteraturen har vist tidligere. Forholdet mellom disse statene har gradvis blitt forankret i en forståelse om at Det kaspiske hav er et delt område med flere koblinger og avhengigheter, og det har til og med blitt beskrevet som "havet for fred og vennskap". Denne beskrivelsen opprettholdes av kaspiske stater, også etter at Kaspihavet ble til en arena og livline for Russlands krig mot Ukraina etter februar 2022. Dette notatet gir deg en bakgrunn og analyse av utviklingen til det regionale samarbeidet, og utforsker hvordan dette samarbeidet har blitt viktigere etter Russlands respons til sanksjoner.
NUPI skal støtte Danmark med forsking i FNs tryggingsråd
USA-valgets betydning for europeisk sikkerhet
I samarbeid med The Royal United Services Institute for Defence and Security Studies (RUSI) i London og Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington arrangerer NUPI en briefing om hvordan resultatet av det amerikanske presidentvalget vil påvirke europeisk sikkerhet. Dette arrangementet er en del av forskningsprosjektet Transatlantic Security mellom de tre partene.
Siste kapittel for Nordisk Østforum (1986–2025)
Tekno-optimisme versus Tekno-realiteten: En analyse av internasjonalt finansierte teknologiske løsninger mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).
Trump tilbake i førersetet
Reformer av den internasjonale finansinfrastrukturen: kinesiske perspektiv og bredere utviklingslandinteresser
Den internasjonale finansinfrastrukturen har lenge være moden for reform, og flere reformspor er nå i utvikling med potensiale til å dytte på noen av de mest debatterte spørsmålene. Kina, som er blant landene med størst posisjon i alle de viktigste finansinstitusjonene, er verdens andre største økonomi og den største offisielle bilaterale kreditoren, spiller en særlig viktig rolle i diskusjonene. I denne rapporten studerer vi noen av de mest sentrale reformspørsmålene, diskuterer de kinesiske perspektivene på reform og vurderer hvordan de er relatert til bredere utviklingslandsinteresser. Rapporten konkluderer med at Kina er aktivt involvert og støtter mange reforminitiativ, men er samtidig på vakt mot endringer som gjør at man går rundt de større spørsmålene om landrepresentasjon og stemmerett.
Introducing the Latin American Transnational Surveillance (LATS) dataset
Transnasjonal overvåking er et kraftig verktøy i arsenalet til autokrater over hele verden. Til tross for den utbredte bruken i ekstraterritoriell undertrykkelse, er den systematiske studien av overvåking av regimekritikere utenfor nasjonale grenser fortsatt lite utviklet innen statsvitenskap, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgang. For å bidra til å fylle dette gapet, har vi laget datasettet Latin American Transnational Surveillance, et detaljert datasett basert på avklassifiserte utenlandske overvåkingsrapporter produsert av det autokratiske Brasil mellom 1966 og 1986. Latin American Transnational Surveillance registrerer identitet, oppholdssteder, sosiale forbindelser og politisk aktivisme til 17 000 individuelle overvåkingsmål, hvorav de aller fleste ble sporet i naboland i Latin-Amerika. Med disse omfattende dataene utforsker vi empirisk eksisterende teoretiske innsikter om motivasjonene, metodene og konsekvensene av transnasjonal overvåking, noe som ville være vanskelig å gjøre med andre kilder. Vi bruker også sosial nettverksanalyse for å vise potensielle anvendelser av Latin American Transnational Surveillance i testingen av teorier om kollektive handlinger knyttet til transnasjonal politisk vold.