Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
I dette prosjektet analyserer NUPI utvikling i transatlantisk sikkerhetspolitikk sammen med forskere fra CSIS i USA og RUSI i Storbritannia. Målet med prosjektet er å bidra til økt forståelse for dage...
“Victims of Democracy” or “Enemies at the Gates”? Russian Discourses on the European “Refugee Crisis”
Hvordan ble den såkalte europeiske «flyktningkrisen» omtalt av russiske eliter? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen intervjuartikler og kronikker publisert i tre russiske riksdekkende aviser i 2015 – «flyktningkrisens år». Hun finner at omtalen av «flyktningkrisen» i Europa veksler mellom fremstillingen av flyktninger som en stor og «truende bølge» som vil knuse EU, og som «ofre for vestlig intervensjon og påtvungne demokratiseringsprosesser» i Midtøsten og Nord-Afrika. Russlands bidrag til å løse «flyktningkrisen» er, ifølge myndighetsvennlige stemmer, ved å bringe fred gjennom en militær intervensjon i Syria. Generelt blir «flyktningkrisen» beskrevet som Europas problem, og mottak av flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika i Russland blir ikke diskutert.
Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation
Moen-Larsen omtaler boken Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation redigert av Anna-Liisa Heusala, Kaarina Aitamurto og publisert av Routledge.
Putins propagandaproblem
Sannheten om krigen tåler ikke dagens lys i Russland. Resultatet vil bli enda mer propaganda og enda mer undertrykkelse.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Suitcase – shelling – Russia’: narratives about refugees from Ukraine in Russian media.
I denne artikkelen undersøker Moen-Larsen fortellinger om ukrainske flyktninger som ble publisert i tre russiske riksdekkende aviser i perioden mellom 1. juni og 30. september 2014. Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014 som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland. Ifølge de samme russiske kildene har disse flyktningene en legitim grunn til å komme til Russland, de ligner russere og er et broderlig folk. Det er med andre ord russernes og Russlands ansvar å hjelpe ukrainske flyktninger.
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».