Arne Melchior

Rammevilkår for norsk fiskeeksport

I en spørreundersøkelse ble 81 norske sjømateksportører også bedt om å kommentere ulike rammevilkår for eksporten. Dette notat oppsummerer resultatene fra denne del av undersøkelsen, uten å gjennomføre en full evaluering av de enkelte tiltak. Resultatene viser at toll og handelshindringer oppfattes som viktigst av ulike rammevilkår. Markedsføring og informasjon om handelshindringer fra EFF (Eksportutvalget for fisk) er også viktig for bedriftene, mens EFFs informasjon om enkeltmarkeder er lavere verdsatt. Mens mange norske sjømateksportører – spesielt små bedrifter - anvender GIEKs eksportkredittgarantier, mener en del av dem at GIEKs tilbud i markeder med høy risiko er for begrenset. Notatet reiser spørsmål om hvorvidt eksportfremmende tiltak i større grad bør rettes inn mot nye markeder i startfasen.

EUs utvidelse og handelsvilkårene for norsk fiskeeksport

Notatet analyserer hvordan tollbelastningen for norsk sjømateksport til søkerlandene kan påvirkes av EUs utvidelse. Norge har frihandelsavtaler med 11 av de 13 søkerlandene, og som følge av dette er tollen for fiskeeksport til disse landene null i de fleste tilfeller. Dersom EUs toll innføres for disse landene, øker tollen til 8.5% i gjennomsnitt fordi eksporten særlig består av varer med høy EU-toll (pelagisk fisk). I tillegg blir Norges konkurranseposisjon svekket fordi EU-landene får null toll istedenfor en tollbelastning på 5-8% i dag. Dersom Norge ikke får kompensasjon for økt toll, kan det føre til en betydelig reduksjon i eksporten. Ved tidligere EUutvidelser har imidlertid Norge fått kompensasjon, stort sett i form av tollfrie kvoter. Notatet argumenterer for at dette er sannsynlig også denne gang, selv om det juridisk sett ikke er helt selvsagt. Muligens vil en generell tollreduksjon være bedre enn tollfrie kvoter, fordi kvoter skaper byråkrati og ikke kan tilpasses endringer i handelsmønsteret.

Sunk costs in the exporting activity: Implications for international trade and specialisation

International trade costs may be sunk and not proportional to sales. The paper explores this theoretically, by allowing firms to invest in sales channels or marketing in order to increase demand in each market. The returns to such investments will, ceteris paribus, be higher in markets with lower variable trade costs (e.g. transport costs). Firms will therefore invest and sell more at home than in foreign markets, and more in foreign markets with low variable trade costs. Sunk export costs will therefore amplify the trade-reducing impact of other trade barriers, and dampen the «home market effect» whereby large countries tend to be net exporters of differentiated goods.

Learning, Networks and Sunk Costs in International trade: Evidence form Norwegian Seafood Exports

Based on new survey data for 81 Norwegian seafood exporters, the report examines the composition and magnitude of different types of trade costs, ranging from tariffs and transport costs to other sales costs. The results suggest that there are economies of scale in the exporting activity, due to fixed costs of market entry, learning through experience, and externalities between firms so that one exporter benefits from the others via learning or joint marketing effects. Seafood exports strongly rely on personal networks, and firms incur costs in order to establish these networks. On the whole, however, fixed sales costs for seafood exports are small, due to these products being relatively homogeneous. In spite of this, such costs matter for the choice of markets and the magnitude of trade. The report analyses how costs vary across products, firms and markets. For seafood exports, traditional trade barriers such as tariffs and transport costs are more important than the sunk costs. Transport costs do not increase proportionally with geographical distance, mainly since this is not the case for sea transports.

Globalisation and industrial location: The impact of trade policy when geography matters

The paper shows how industrial location and welfare depends on “most-favoured nation” (MFN) versus distance-related trade barriers, using a monopolistic competition model with regions located along a “Hotelling” line or on a square plain. Manufacturing production will cluster close to the periphery if transport costs are relatively high, but in central areas if MFN barriers are relatively high. The peripheries will be at a disadvantage, which increases when trade barriers are reduced. When countries or trading blocs are formed, a core-periphery pattern emerges within each of them. While lower transport costs create more centralisation within countries, lower MFN barriers between countries have the opposite effect.

Flerhastighets-Europa - konsekvenser for Norge