Publikasjoner
Gender, Parenthood and Feelings of Safety in Greek Refugee Centres
Forced migration and displacement are often associated with increased exposure to various risks that negatively affect personal safety. While experiences of displaced populations are heterogeneous, women have been shown to be exposed to intersecting factors, such as vulnerability to gender-based violence, restricting cultural norms and discrimination. Being a mother—or at least responsible for the care of a child—while en route stands as another marginalizing factor. This article’s point of departure is the so-called European ‘refugee crisis’ that peaked in 2015 and examines the effects of gender and family on the experience of safety among refugees in six refugee centres in Greece. We explore how intersecting issues such as gender roles and being responsible for children impact individuals’ feelings of safety. Using descriptive statistics and regression analyses of survey data on 367 migrants in six Greek refugee centres, we find that female migrants are more likely to feel unsafe compared to males. However, our results indicate that gender differences in feelings of safety are minimal for those without children. While having children affects both genders’ feeling of safety, the effect is much greater for women than for men. Our conclusion is that dissimilar experiences of safety along gender dimension are conditioned by norms and obligations inscribed in social roles of parents and care-givers.
Fighting Violence Against Women: Laws, Norms & Challenges Ahead
Stadig flere land får lover som er ment å forhindre og straffe vold mot kvinner. Men fremdeles er det store utfordringer knyttet til implementering og etterlevelse av slike lover. I denne artikkelen ser vi på utviklingen av slik lovgivning rundt om i verden, med fokus på vold i nære relasjoner og seksuell trakassering. Vi avslutter med en diskusjon av noen av de utfordringene vi nå står overfor med hensyn til hvor langt man kan komme med lovgivning i kampen mot vold mot kvinner.
A Norwegian perspective on Nordic-China Cooperation
Dette kapittelet studerer muligheter og utfordringer knyttet til felles Norden-Kina samarbeid, sett med norske perspektiv. Med utgangspunkt i generelle Norge-Kina relasjoner, peker kapittelet på områder hvor felles aktivitet allerede er ganske dynamisk, og hvor mange norske aktører kan ønske seg mer Norden-Kina samarbeid. Akademisk og næringslivsfremmende aktiviteter framstår som spesielt lovende. Kapittelet er imidlertid veldig tydelig på begrensningene for mer felles aktivitet, ikke minst i den politiske arenaen, hvor det er ingen interesse for å erstatte aktiviteter som i dag har en nasjonal eller bilateral karakter med noe felles nordisk.
Explaining Russian reactions to increased NATO military presence
Helt siden NATOs utvidelsesprosess begynte, har Russland uttrykt bekymring for følger en større NATO tilstedeværelse nær den russiske grensen kunne få for landets sikkerhet. Undertegnelsen av avtalen som regulerte relasjoner mellom NATO og Russland i 1997 bidro til å avklare situasjonen, men forholdet mellom Russland og NATO har siden hatt mange opp- og nedturer. Russlands militære inngripen i Ukraina og annekteringen av Krim i 2014 førte til at NATO satset på forskjellige tiltak for å forbedre sikkerheten til sine medlemmer, inkludert utplasseringen av NATO-styrker i områder som anses av geografiske grunner som mest utsatt for mulige russiske inngrep. Denne policy briefen analyserer russiske reaksjoner på disse nye NATO tiltak i en bredere kontekst av den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring. Den starter med en diskusjon av den generelle strategiske konteksten for relasjoner mellom NATO og Russland, fortsetter med en kort analyse av hovedlinjene i den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring, og ser nærmere på offisielle russiske synspunkter på en større NATOs militære tilstedeværelse i områder nær Russlands grenser. Den ender med noen policy relevante konklusjoner om hvordan man kan oppnå en bedre balanse mellom NATOs og Russlands sikkerhetspolitiske interesser.
Om å være kvinne i akademia
Refleksjoner om å være kvinne i akademia. Etterpublisert i lengre versjon hos Forskerforum, Agenda Magasin og Nupi.no.
Østasiatiske giganter i handelskrig
Hvorfor i alle dager vil Japan og Sør-Korea risikere store økonomiske tap og sikkerhetspolitisk svekkelse i en så usikker tid?
Drømmen om å gjenkristne Europa
Lederne i Ungarn, Polen og Russland snakker om å beskytte andre kristne – og om å redde Europa fra seg selv, skriver Minda Holm i denne Dagsavisen-kronikken.
Generation Putin: Values, orientations and political participation
Våren 2017 tok mange unge russere til gatene i byer som Moskva og St. Petersburg for å protestere mot myndighetene. Generasjonen av russere som har vokst opp under Putins nå snart 20 år ved makten, den såkalte «Putin-generasjonen», har siden dette vært gjenstand for mye oppmerksomhet, i Russland så vel som internasjonalt. Levada-senteret, et uavhengig forskningsinstitutt i Moskva, har gjennomført kvantitative og kvalitative sosiologiske studier med sikte på å finne ut hvorvidt og hvordan disse unge russerne skiller seg fra de eldre generasjonene. Med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelser og fokusgrupper presenterer denne rapporten de viktigste forskjellene.
Religious authority and the 2018 parliamentary elections in Iraq
Forskningsrapporten analyserer diskursiv produksjon av religiøs autoritet i sjia-Irak og kampen om å gjøre den om til politisk valuta. Datagrunnlaget er fredagsprekener avholdt i forkant av parlamentsvalget i mai 2018.
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit
Time constitutes social life and time management is central to the everyday conduct of international politics. For some reason, however, the practice turn in International Relations (IR) has produced knowledge about how past practices constitute international politics but not about how the future is also a constitutive feature in and on social life. Introducing a novel perspective on practice and temporality, the article argues that intersubjectively situated representations of the future by practitioners in international politics contribute substantially to our understanding of political processes and the making of international politics. To develop what appears a contradiction in terms – that ‘future-practices’ are driven by tacit know-how and conscious reflection simultaneously – the article develops the concept of doxic futures: representations of the future rooted in practical knowledge and tacit assumptions about the self-evident nature of the social world. The argument is illustrated with a case study of European security and defence diplomacy after the UK voted to leave the EU. Through the envisioning of two concrete doxic futures, a ‘Europe of buying together’ and the UK as a third country in EU defence, diplomats effectively tried to save European security and defence cooperation from the potentially disintegrating effects of Brexit.