Publikasjoner
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Myndighetspersoner, militære ledere og politiske observatører har påpekt fremveksten av en ny global stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina, med en lang rekke implikasjoner. Med dette bakteppet for Arctic Security Roundtable på Munich Security Conference 2020, blir deltakere av rundbordet bedt om å utforske, diskutere og debattere hva dette vil si for det nye globaliserte Arktis. Denne artikkelen - et innspill om arktiske trender, risikoer og institusjoner - gir et nyttig utgangspunkt for diskusjonen. Det er viktig å diskutere arktisk sikkerhet i fora på høyt nivå. Man kan spørre hvorfor vi bør ta oss tid til å diskutere Arktis når regionen preges av et lavt spenningsnivå. Svaret er dette er at det er et nytt hav som åpner seg på grunn av globale klimaendringer. Regionen har en historikk med godt samarbeid om styring og bærekraftig forvaltning av og fred. Poenget med dialog - med vekt på samarbeid, styring, risiko og potensielle tippepunkter - er å sørge for at Arktis ikke havner på den lange listen over globale hot spots. Arctic Security Roundtable på MSC2020 gir en fortrolig ramme for proaktiv og konstruktiv debatt om arktiske sikkerhetsspørsmål.
Irans moderne historie
Irans moderne historie er en høyaktuell bok om hvordan Iran, slik vi kjenner det i dag, har blitt til, utgitt førti år etter at 2500 år med persisk monarki ble erstattet av en islamsk republikk.
Doing Less With More? The Difficult ‘Return’ of Western Troop Contributing Countries to United Nations Peacekeeping
FNs fredsbevarende operasjon i Mali - MINUSMA - har av mange forskere blitt beskrevet som 'retur' av vestlige troppebidragsytere til FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika. Denne rapporten tar for seg hvorvidt det faktisk kan beskrives som en 'retur' og om disse styrkene har klart å styrke effektiviteten til MINUSMA og til FNs fredsbevarende operasjoner generelt.
Russia and Europe in memory wars
Russland og Europa befinner seg i en konflikt om hvordan man skal forstå historien. Denne situasjonen kan betegnes som en «minnekrig». Hvordan skjedde dette? Finnes det en vei ut av denne konflikten? For å svare på disse spørsmålene tar denne rapporten for seg dynamikken i historiepolitikken i Europa, og ser deretter nærmere på russisk historiepolitikk.
The WTO Reference Paper meets EU common regulatory policy in CETA
Den teknologiske utviklingen går raskt i telesektoren, og markedsregulering i EØS forandrer seg med teknologi og markedsforhold. Internasjonale handelsavtaler forandres imidlertid i liten grad etter at de er signert. I WTO har 80 land nedfelt forpliktelser til markedsregulering i et referansepapir fra 1998. Tele-kapitlene i regionale og bilaterale handelsavtaler bygger på dette. Artikkelen sammenligner markedsregulering i EØS med forpliktelsene i WTO og CETA (avtalen mellom EU og Canada) og finner at bestemmelsene langt på veg er utdaterte. Videre estimeres virkningen av å binde markedsregulering i handelsavtaler. Artikkelen finner at å binde markedsregulering ikke har noen effekt på handel med teletjenester utover effekten av å binde markedsadgang. Gitt dette og at markedsregulering er kompleks og dynamisk, konkluderes det at internasjonalt samarbeid om markedsregulering best ivaretas av ITU og andre samarbeidsorganer med spesialkompetanse i telesektoren. Dette hindrer også muligheten for at markedsreguleringsreformer blir en forhandlingsbrikke som holdes tilbake på grunn av interessemotsetninger på helt andre områder.
Can trade preferences stimulate sectoral development? The case of Namibian and Botswanan beef exports to Norway
- De tollfrie kvotene har gitt høy fortjeneste for handelsbedriftene og eksportørene i Botswana, Namibia, Norge og mellomledd i Storbritannia, men utviklingseffektene er uklare og vanskelig å få øye på. - Konsolideringen av handel mellom små leverandører (Namibia, Botswana) og små markeder (Norge) gir noen unike fordeler til begge parter; gitt eksportørenes skala-ulemper i internasjonal handel og importlandets behov for regulering av importen. - Men en slik strategi kan ikke nødvendigvis kopieres andre steder, på grunn av de høye kostnadene for å komme inn i markedet, spektret av utfordringer i forhold til dyresykdommer, og faren for for sterk avhengighet av bestemte markeder.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali
Until 2016 MINUSMA managed to strengthen stability in northern Mali, decreasing the number of civilians killed in the conflict, and allowing large numbers of displaced persons to return home. MINUSMA also assisted the peace process, culminating in the 2015 Algiers Agreement. Many of these achievements are still standing. However, since 2016 MINUSMA’s effectiveness in terms of stabilisation and the protection of civilians has decreased. In the North, the signatory parties have been making slow progress in the implementation of the Algiers Agreement and the 2018 Pact for Peace. In addition, central Mali has destabilised significantly, as Jihadist activities have stoked a vicious cycle of inter-communal violence that has reached unprecedented levels. MINUSMA has only been mandated to help the Malian government address the situation since June 2018. As one of the largest multidimensional peacekeeping operations – currently including nearly 13,000 soldiers and 1,800 police officers from 57 contributing countries, and almost 750 civilians – MINUSMA has been provided with significant resources and an extraordinarily ambitious mandate. However, the Mission finds itself at a crossroads. It needs time to succeed, but this is valuable time Mali does not have. Civilians have come under increasing attack, and the US, in particular, is losing interest in supporting a costly UN peace operation that is not able to deliver quick results. This report considers the degree to which there is an alignment between the mission’s resources and its mandate. It also makes an assessment of the options available to the Mission to increase its effectiveness in the face of extremely challenging circumstances.
Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
Kapitalisme i øst og vest: Vivek Chibber, Subaltern Studies og universalismens nødvendiget
Artikkelen diskuterer den indiske debatten om universalisme, eurosentrisme og postkolonialisme, med utgangspunkt i Vivek Chibbers kritikk av Subaltern-skolen. Den argumenterer for at Chibber langt på vei har rett i sin kritikk, og slutter seg til hans forsvar for en betinget universalisme. Samtidig kritiseres enkelte elementer av hans alternative tilnærming, ikke minst hans forsvar for rational choice teori.
Introduction
Spesialnummeret diskuterer journalistikk og demokratiske utfordringer i politiske overgangsfaser i Afrika. Vi tar for oss journalistikkens rolle i Zimbabwe og Sør-Afrikas brudd med kolonialismen, Somalias sammenbrudd etter Siad Barrés fall på begynnelsen av 1990-tallet og de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt. Politiske overgangsprosesser åpner et tidsvindu hvor mediesystemet er i flyt og aktører prøver å påvirke det per sine interesser. Hvilken rolle spiller journalistikk i slike prosesser, og hvordan påvirker de igjen journalistenes situasjon?