Publikasjoner
Not Enough Maritime Capability. The Challenge of Reinforcing Europe
Hvilke kapasiteter har USA når det gjelder å transportere militære forsterkninger til Europa i tilfelle konflikt? Dette paperet analyserer USAs pågående prosesser mht sine strategiske målsetninger, inkludert å forsterke Europa. De ser også på hvordan USA kan benytte seg av alliertes komersielle maritime kapasiteter i et slikt øyemed.
På tide å tenke nytt om Iran
Det overordnede målet for USAs såkalte "maximum pressure"-strategi har vært å fremforhandle en bedre atomavtale med Iran, samt å svekke både Teherans innflytelse i Midtøsten og ayatollah Khameneis grep om makten. Men har strategien vært vellykket i å oppnå dette?
Avskrekke hvem? Betydningen av strategisk kultur for cybersikkerhet
Det er en pågående debatt i akademia om hvorvidt og hvordan man kan benytte avskrekkingsteori i cyberdomenet. Avskrekking var originalt en teori utviklet for å unngå konvensjonell eller nukleær krig. I diskusjonen om cybersikkerhet har det blitt påpekt en rekke tekniske problemer med å overføre en teori fra den fysiske verden til cyberdomenet. Vi anerkjenner disse tekniske utfordringene ved avskrekking i cyberdomenet, men i denne artikkelen ønsker vi å belyse et annet aspekt ved avskrekking, nemlig samspillet mellom sosiale og tekniske faktorer ved avskrekking i cyberdomenet. I denne artikkelen vil vi diskutere hvordan avskrekking som strategi i cyberdomenet vil påvirkes av den spesifikke strategiske kulturen i et land. For å belyse argumentet vil vi benytte Kina som en casestudie. Motsetninger mellom kinesisk og «vestlig» strategisk kultur resulterer i konkrete forskjeller i hvordan Kina og vestlige land agerer i cyberdomenet. Ved å benytte fire komponenter av avskrekkingsteori (nektelse, gjengjeldelse, gjensidig avhengighet og normer) ønsker vi å vise hvordan en dyptgående innsikt i en stats sikkerhetspolitikk og strategiske kultur kan anvendes til å skreddersy en mer effektiv avskrekkingsstrategi og styrke evnen til å forhindre uønsket aktivitet.
Governing complexity in the Arctic region
This book argues that confining our understandings of Arctic governance to Arctic states and a focus on the Arctic Council as the primary site of circumpolar governance provides an incomplete picture. Instead, the authors embrace the complexity of governance in the Arctic by systematically analyzing and comparing the position, interventions, and influence of different actor groups seeking to shape Arctic political and economic outcomes in multiple sites of Arctic politics, both formal and informal. This book assesses the potential that sub-national governments, corporations, civil society organizations, Indigenous peoples, and non-Arctic states possess to develop norms and standards to ensure a stable, rule-based Arctic region.
Make or buy : offshoring of services functions in manufacturing
Nesten halvparten av jobbene i industrien er i tjenestefunksjoner. Dette arbeidsnotatet studerer industribedriftenes import av tjenester og hvordan importen påvirker tjenestefunksjonene innad i industribedriftene. Generelt finner vi at effekten er liten, men varier med hvor kompleks verdikjeden er og er sterkest for IT og F&U funksjoner. Importerte IT tjenester krever styrking av interne IT funksjoner, mens importerte F&U tjenester erstatter interne F&U funksjoner. Mer komplekse verdikjeder er mer tjenesteintensive.
The GeGaLo index: Geopolitical gains and losses after energy transition
This article presents the GeGaLo index of geopolitical gains and losses that 156 countries may experience after a full-scale transition to renewable energy. The following indicators are considered for inclusion in the index: fossil fuel production, fossil fuel reserves, renewable energy resources, governance, and conflict. Some of these represent potential gains; some represent losses; and some the capacity of countries to handle changes in geopolitical strength. Five alternative versions of the index are developed to work out the optimal design. First, the energy resource indicators are combined with equal weights to create two simple versions of the index. Next, governance and conflict indicators are included to create three more complex versions of the index. The index provides useful pointers for strategic energy and foreign policy choices: geopolitical power will be more evenly distributed after an energy transition; Iceland will gain most; Russia may be one of the main holders of stranded geopolitical assets; China and the USA will lose more geopolitically than foreseen by other analyses. The index also indicates a lack of emphasis in parts of the literature on space for renewable energy infrastructure and on domestically sourced coal for the current strength of countries such as China and the United States.
Free trade agreements in a small, open country: The case of Norway
Verdens handelsorganisasjon gjorde i 2018 en gjennomgang av Norges handelspolitikk, og Medin ble invitert til å skrive en vurdering av denne gjennomgangen for forskningstiddskriftet the World Economy. Medin peker på at WTOs gjennomgang hadde lite å si om Norges frihandelsavtaler utover EØS og EFTA til tross for at forhandling av slike frihandelsavtaler har høy politisk prioritet i Norge. I artikkelen viser Medin at avtaler utenom EØS og EFTA i dag dekker ca. 10 prosent av Norges handel, og at andelen vil antagelig øke i fremtiden. Norge har et av verdens største nettverk av slike avtaler, og avtalene har gradvis blitt mer omfattende. I tillegg til å fjerne toll, dekker de også en rekke ikke-tollmessige områder. Utviklingen er en del av en global trend.
Et ambisiøst fagmilitært råd
Kronikken gir en vurdering av Forsvarssjefens fagmilitære råd.
Stater og transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser etter 1979
Den islamske republikken Iran har bygd et transnasjonalt nettverk av sjiamilitser siden 1979, ofte referert til som dens asymmetriske krigføringsstyrke og ‘strategiske dybde’. Mens det er velkjent at Iran har mobilisert disse aktørene for å styrke sin regionale posisjon, har hvordan den har gjort det blitt viet lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker derfor å forklare dette fenomenet ved å undersøke hvordan Iran har mobilisert irakiske sjiamilitser siden 1979. De utvalgte analyseenhetene representerer de mest innflytelsesrike sjiamilitsene med tilknytning til Iran i Irak i dag: Badr Organisation, Asa’ib Ahl al-Haq og Kata’ib Hizbullah. Selv om variasjon eksisterer mellom dem, er alle del av et transnasjonalt nettverk som har hjulpet Iran med å delta i skjult og/eller indirekte konfliktintervensjon i Midtøsten i flere tiår. Den komparative casestudien har blitt benyttet som forskningsdesign, med prosessporing og semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Den empiriske analysen har blitt rettledet av et teoretisk rammeverk som har forsøkt å bygge en bro mellom contentious politics og eksisterende litteratur om dynamikken mellom stater og væpnede opprørere. De empiriske funnene antyder at Iran har opptrådt som en sekterisk entreprenør som på pragmatisk vis har kombinert sine materielle og ikke-materielle ressurser for å mobilisere likesinnede militser til å delta i kollektiv vold og fremme felles krav.
Improving nuclear strategic stability through a responsibility-based approach
Denne korte artikkelen samler flere kritiske elementer og viktige prinsipper i atomvåpenpolitikk. Det er et presserende behov for å finne mekanismer som kan bidra til å vri verdens kjernefysiske stater fra et stadig farligere spor til å gjenoppta diskusjoner om delte sikkerhetsinteresser. Et viktig bidrag ville være for statene å enes om en globalt delt definisjon av kjernefysisk strategisk stabilitet som tar hensyn til verdens kompleksitet i dag. En anerkjennelse av den foreslåtte ansvarskoden vil fremme en ansvarsbasert tilnærming.