Publikasjoner
Political Legitimacy in Contemporary Russia ‘from Below’: ‘Pro-Putin’ Stances, the Normative Split and Imagining Two Russias
This paper explores how urban Russians perceive, negotiate, challenge and reaffirm the political configuration of the country and leadership in terms of the ‘imagined nation’. Based on around 100 interviews in three Russian cities, three main pillars appear to prop up the imagined ‘pro-Putin’ social contract: (i) the belief that ‘delegating’ all power into the hands of the President is the best way to discipline and mould state and society; (ii) the acceptance of Putin’s carefully crafted image as a ‘real man’, juxtaposed against negative views of the Russian ‘national character’; (iii) the internalization of a pro-Putin mythology on a ‘government of saviors’ that delivers normality and redeems a ‘once-ruined’ nation. The paper shows that those who reject these pillars do so due to differing views on what constitutes ‘normality’ in politics. This normative split is examined over a number of issues, leading to a discussion of internal orientalism and the limited success of state media agitation in winning over the skeptical.
Renewable energy and geopolitics: A review
Denne artikkelen gir oversikt over faglitteraturen om fornybar energi og geopolitikk. Den finner at litteraturen strekker seg bakover helt til 1970-tallet. Følgende konklusjoner distillieres fra litteraturen: fornybar energi har mange fordeler over fossil energi for internasjonal sikkerhet og fred; men fornybar energi øker risikoen for spenning knyttet til kritiske materialer og kybersikkerhet; tidligere olje- og gasseksportører vil være de største taperne fra en overgang til fornybar energi.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Integrated Multidimensional Stabilization Mission in the Central African Republic (MINUSCA)
Den sentralafrikanske republikk dukker opp fra en lang historie med slaveangrep og handel, fransk konsesjonær kolonialisme og autoritært politisk styre. I desember 2012 eskalerte spenningen til borgerkrig preget av seksuell og kjønnsbasert vold og nesten folkemord. FNs sikkerhetsråd ga FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) fullmakt til å deployere i september 2014, under kapittel VII i FN-pakten. Oppdraget har det mest komplekse av alle nåværende fredsbevarende mandater. Av de tre hovedoppgavene i MINUSCAs opprinnelige mandat: (1) å beskytte sivile, (2) føre tilsyn med en politisk overgang, og (3) utvide statlig myndighet, har operasjonen oppfylt den andre oppgaven, og jobber effektivt mot å oppnå den første og tredje . Oppdraget har bidratt til å avverge omfattende drap og mulig folkemord, dempe seksuell vold, overvåke menneskerettigheter, beskytte viktig humanitær bistand, muliggjøre utvikling av kvinnelig deltakelse og lederskap, bygge statlig kapasitet (spesielt innen politi og rettsvesen) og muliggjøre demokratiske valg. I en kreativ, «bottom-up» tilnærming til fred, har de 15 000 medlemmene av MINUSCA bidratt til å etablere dusinvis av lokale freds- og forsoningskomiteer. Regionale makter og MINUSCA har supplert denne tilnærmingen med en "top-down", fredsprosess på høyt nivå som resulterte i den landemerke fredsavtalen fra februar 2019. Flere grupper fortsetter imidlertid å ødelegge freden. Væpnede grupper kontrollerer 75–80 % av dette frodige, ressursrike og landlåste landet. Den politiske økonomien i konflikten har en tendens til å styrke væpnede grupper og spoilere. MINUSCA er fortsatt upopulær blant mange sentralafrikanere. Des- og feilinformasjon om det kommende valget i 2020-21 og COVID-19 fortsetter å undergrave fremgangen. MINUSCA hjelper til med å stabilisere – gir en viktig tjeneste til landet, regionen og verden – men det vil være vanskelig å fullt ut implementere sitt mandat og forlate et fredelig og velstående Sentral-Afrika når som helst snart.
The Shifting Boundaries of Nordic Defence Cooperation
Nordsk og norsk forsvarssamarbeid er i endring som følge av de mang enye europeiske initiativene på feltet.Er det en fare for at alle disse nye samarbeidsformatene undergraver hverandre og blir for krevend eå være med på for mindre land, som de nordiske?
Political Change, Women’s Rights, and Public Opinion on Gender Equality in Myanmar
Det har vært høye forventninger til både økonomisk og sosial utvikling i Myanmar etter at de innførte demokratiske valg, inkludert forventinger om at kvinners rettigheter skulle bli bedre. I denne artikkelen ser vi på data fra nasjonale spørreundersøkler og kvalitative studier for å forstå mer om holdninger til likestillingsspørsmål. Støtter burmesere likestilling? Og hvordan henger holderninger om kjønnsspørsmål sammen med andre deler av politisk kultur, slik som tradisjonelle verdier og synes på demokati? Vi finner at holdningene i Myanmar generelt er konservative og at dette er sterkt korrelert med tradisjonelle og anti-demokratiske synspunkter. Disse konservative holdningene i befolkningen er en utfordring for aktivister som jobber for å bedre kvinners rettigheter i Myanmar.
Op-ed article: Turning fear into opportunity: A chance for small states
Even before the spread of COVID-19, smaller states had much to fear in international affairs. The shifting global order, instability in regional institutions and the resurgence of great power politics do not bode well for countries such as Czechia and Norway. However, it’s not these fears themselves, so much as what smaller states make of them, that determine how they can adapt and survive – or even thrive – under changing and challenging global conditions. To make the best of the scary global situation and influence the ‘post-Coronial’ international order, smaller states should use their common fears as the basis for deepening their friendships with each other and, together, contribute to a less fearful world.
Telecommunications: the underlying transport means for services exports
India har en tjenestebasert eksportsektor som er sterkt avhengig av telekommunikasjon for å nå eksterne markeder. Eksportbedriftene er konsentrert i Bangalore og Mumbai som har gode bredbånd- og satelittforbindelser. India ligger imidlertid langt etter andre mellominntektsland i bredbåndsdekning når vi betrakter nasjonale gjennomsnitt. En ny nasjonal digital kommunikasjonsplan har universell bredbåndtilgang og utvikling av nye esporttjeneser i skyen som målsetning. Rapporten viser at denne planen inneholder virkemidler som beskytter loakal produksjon av utstyr til tele-sektorren, krever data lokalisering og selskapene som tilbyr datatjenester er forpliktet til å gi myndighetene tilgang til data. Samlet kan disse virkemidlene fordyre utbyggyng av bredbånd og gjøre skytjenestene mindre attraktive. Rapporten viser at eksport av datatjenester og andre forretningstjenester øker med bredbåndstettheten, og er spesielt viktig for eksport til fjerne markeder.
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.
Kronikk: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken
Utenriksdepartementet har hatt travle år i møte med utenlandsk kritikk mot norsk barnevern. Forrige uke dømte EMD Norge i to nye barnevernssaker. Hvordan håndterer norske diplomater kritikken?
Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone
Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.