Publikasjoner
Background study: Cross-regional comparison of ‘DOs and DON’Ts’ in the EU’s PVE Measures: Balkans, Maghreb/ Sahel & Middle East
The following report presents the research findings of a cross-societal comparison of PREVEX-related regions, with the aim of providing ideas about what has been successful and what has proven detrimental to the EU’s preventing violent extremism (PVE) efforts. As per the PREVEX consortium’s project architecture, structured comparisons serve as a central pillar for the extrapolation and generation of cross-cutting lessons and policy recommendations concerning PVE. While sporadic, intra-regional, comparative elements are already apparent within three PREVEX regional Policy Briefs – on the Balkans (D5.1), the Maghreb/Sahel (D6.1) and the Middle East (D7.1) – these documents are confined to countries within these respective regions that partly share territorial, societal, and cultural similarities. In contrast, the explicit mandate for the research to be undertaken here under Work Package 8 is to conduct cross-cutting comparisons between these radically different regions – all without losing sight of domestic-specific PVE aspects, the highlighting of which might help to generate ideas for other contexts. The conduct of such cross-regional comparisons is premised upon the methodological prerequisite of being aware, as the comparisons are being conducted, of some wide qualitative differences between the regions compared. The identification of lessons for policymaking will be considerably stronger if one can demonstrate that, despite considerable divergences, certain PVE strategies continue to perform well across the board. The consolidation of such lessons – based on validations from across different cultures, structural contexts, and radically divergent Islamic traditions – provides for an additional measure of confirmation as to their pertinence. The overt attempt of the authors of this study has been to search diligently for such ‘across-the-board’ lessons.
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.
Chinese digi-tech politics: Steering growth, spurring innovation, and reinforcing control
Kina er en voksende makt innen digital teknologi (digi-tek) og er en ledende leverandør av digi-tek ressurser internasjonalt. Kinas digi-tek vekst bidrar til å skape vekstmuligheter i andre utviklingsland, men fører også til bekymring rundt digital sikkerhet og beskyttelsen av individuelle rettigheter. Digi-tek står i sentrum for stormaktrivaliseringen som utspiller seg mellom Kina og USA. I denne briefen studerer vi driverne og implikasjonene av kinesisk digi-tek politikk, også med et blikk mot norske digi-tek interesser.
COVID-19 and the Resilience of Africa’s Peace and Security Networks
Mange kommentatorer spådde at virkningen av COVID-19 på Afrika, med dets høye nivåer av underutvikling og svake offentlige helsesystemer, vil være spesielt katastrofal. Effekten av COVID-19-pandemien på helse- og økonomisk sektor har avslørt og forsterket allerede eksisterende sosiale, politiske og miljømessige sårbarheter, spesielt i konfliktrammede land og regioner, og har sterkt stresstestet deres sosiale samhold og motstandskraft. Global og lokal fredsskaping, fredsbevarende og fredsbyggende innsats i Afrika har også blitt betydelig forstyrret. Mer enn 1 år inn i COVID-19-pandemien i Afrika, er imidlertid det nye mønsteret et mønster av motstandskraft snarere enn usikkerhet og kaos. Denne artikkelen vurderer forstyrrelsen forårsaket av COVID-19 for Afrikas freds- og sikkerhetsnettverk og vurderer hvordan en kompleksitetsorientert Adaptive Peacebuilding-tilnærming kan bidra til å styrke samfunnets motstandskraft og stimulere selvorganisert tilpasningsevne. Spredningen av viruset øker fortsatt jevnt og trutt, og situasjonen vil trolig bli verre før den blir bedre. Spørsmålet er hva det afrikanske sivilsamfunnet, regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for ytterligere å styrke og støtte mønsteret av motstandskraft som har dukket opp i løpet av det første året av COVID-19-krisene i Afrika?
Small States at the Top of Global Diplomacy: Different Tactics of Estonia and Norway on the UN Security Council
Kronikk om hva valgte medlemmer av FNs sikkerhetsråd kan håpe å oppnå i en internasonal kontekst preget av stormaktsspenninger og ineffektive arbeidsmetoder.
COVID-19 and the Resilience of Africa’s Peace and Security Networks
Many commentators predicted that the impact of COVID-19 on Africa, with its high levels of under-development and weak public health systems, will be particularly catastrophic. The effect of the COVID-19 pandemic on the health and economic sectors have exposed and compounded preexisting social, political, and environmental vulnerabilities, especially in conflict-affected countries and regions, and have severely stress-tested their social cohesion and resilience. Global and local peacemaking, peacekeeping and peacebuilding efforts in Africa have also been significantly disrupted. More than 1 year into the COVID-19 pandemic in Africa, however, the emerging pattern is one of resilience rather than insecurity and chaos. This article assesses the disruption caused by COVID-19 to Africa’s peace and security networks and considers how a complexity informed Adaptive Peacebuilding approach can assist in strengthening community resilience and stimulating self-organized adaptive capacity. The spread of the virus is still increasing steadily, and the situation is likely to get worse before it gets better. The question is what can African civil society, governments and multilateral organizations do to further strengthen and support the pattern of resilience that has emerged over the first 1 year of the COVID-19 crises in Africa? The author would like to recognize the invaluable research assistance of Neyma Mahomed Ali and the contribution of ACCORD’s COVID-19 Conflict and Resilience Monitor. The engagement with colleagues and contributors stimulated much of the analysis contained in this article.
The Persistence of the Civic-Ethnic binary: Competing Visions of the Nation and Civilisation in Western Central and Eastern Europe
The normative binary of ‘good-progressive’ and ‘bad-retrograde’ nationalism, traceable to the civic and ethnic dichotomy, is alive and well in studies of nationalism and populism today. This article underlines the insufficiency of this approach, firstly by examining three stances on the civic nation in the West, each of which rejects ethnic nationalism and reflect different fundamental concerns. Moving east, in Central Europe the binary is inverted and turned against ‘liberal cosmopolitans’; in Russia, the Kremlin’s ‘state-civilization’ project can be viewed as a distinct trend in nation-building for non-Western contemporary great powers.
Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».