Publikasjoner
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».
Theorizing Public Performances for International Negotiations
I denne artikkelen undersøker Øyvind Svendsen hvordan myndighetspersoner i stadig større grad bruker offentlige og digitale kanaler som et ledd i internasjonale forhandlinger. Forhandlinger blir ofte sett på som noe hemmelig som foregår bak lukkede dører, men Svendsen bygger en teori som kan forklare hvordan disse forhandlingene blir offentlig tilgjengelige i en stadig mer digitalisert hverdag. For å vise hvordan dette utspiller seg i praksis, viser artikkelen hvordan sluttfasen av brexit-forhandlingene langt på vei også foregikk på Twitter.
Working Paper on a comparison of ‘enabling environments’, drivers and occurrence/nonoccurrence of violent extremism in the Balkans and the MENA region
The following working paper presents a cross-sectional and cross-regional comparison of the findings by PREVEX project partners across their three respective regional domains: the Middle East and North Africa (MENA), the Balkans, and the Maghreb-Sahel, as stemming from their studies into the question of the occurrence and non-occurrence of violent extremism (VE). PREVEX deals with both ethno-nationalist and Islamic violent extremism (IVE).
Climate, Peace and Security Fact Sheet Ethiopia
Etiopia opplever en av sine mest alvorlige tørkeperioder på flere tiår etter fire uteblivende regnsesonger på rad. Landet er sterkt avhengighet av regnbundet landbruk, og nylige reduksjoner i økonomiske vekstrater, rask befolkningsvekst, svak institusjonell kapasitet og høye konfliktnivåer gjør landet spesielt sårbart for virkningene av klimaendringene. Klimatiske forhold varierer betydelig i Etiopia, men gjennomsnittstemperaturen er anslått å øke og nedbør forventes å bli mer uberegnelig. Etiopias lange historie med tørke, hungersnød og utbrudd av gresshopper øker behovet for kapasitet og motstandsdyktighet for å takle de forventede konsekvensene av klimaendringene. Politisk ustabilitet og konflikt har forverret den humanitære situasjonen i landet, og minsket den etiopiske regjeringens evne til å implementere klimatiltak.
NATO’s 2022 Strategic Concept – Change, Continuity and Implications
I det strategiske konseptet vedtatt i 2022 bekrefter NATO sitt stiftelsesgrunnlag ved å gå tilbake til tradisjonen før 2010 med å presentere kollektivt forsvar som alliansens fremste formål. De tre kjerneoppgavene anvist for NATO er avskrekking og forsvar, kriseforebygging og håndtering, samt sikkerhet gjennom samarbeid. Russlands krigføring mot Ukraina har ført til et langt mer kraftfullt fokus på konvensjonell militærmakt på strategisk nivå. Denne endringen er velharmonisert med det betydelige løftet av styrkeutplasseringer kunngjort på Madrid-toppmøtet. • Russland har gått fra å bli beskrevet som en potensiell «strategisk partner» i 2010 til å bli definert som en aggressiv motpart. Som et klart budskap til Russland og Ukraina understreker konseptet at et sterkt og uavhengig Ukraina er avgjørende for stabiliteten i det Euroatlantiske området. Balanseøvelsen som består av både å kommunisere tydelig fordømmelse av Russlands aggresjon mot Ukraina og samtidig åpne for en mulighet for en mer avklart relasjon i fremtiden er en nøkkelutfordring for NATO. • Det nye konseptet representerer et betydelig skifte i NATOs offisielle oppfatning av Kina. Retorikken om kinesisk maktutvidelse, strategiske avhengighetsdannelser og trusler mot den regelstyrte internasjonale orden er tydelig og direkte, men det åpnes også for konstruktiv kontakt. • Konseptet inneholder en utvetydig bekreftelse av NATOs syn på EU som en essensiell strategisk partner. Samtidig er viktige land i Europa fortsatt uenige om arbeidsdelingen mellom de to organisasjonene. • Konseptet har positive implikasjoner for Norge og norske sikkerhetsinteresser. Det transatlantiske forholdet og nordregionen presenteres som viktige, og navigasjonsfrihet som en viktig del av NATOs prioriteringer. Konseptet presenterer også en balansert tilnærming til atomvåpen som både anerkjenner deres vitale rolle i avskrekking, men også de aktverdige målsetningene for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.
Evolving Japan–NATO Relations in the Leadup to the Madrid Summit
In response to growing security concerns in East Asia, Japan has increased its engagement with NATO at both the organisational and individual member-state level.
The African Union’s Civilian Strategic Support Group
Since 2006, the African Union has played an active role in strengthening civilian engagement across its Peace Support Operations (PSOs) through the development of the Policy Framework for the Civilian Dimension of the African Standby Force in 2006 and the subsequent formation of the Civilian Strategic Support Group (CSSG) in 2015. This policy brief examines the development of the CSSG and its efforts to date, and offers an overview on how and why the civilian component should be further enhanced within future AU PSOs.
Ukraina-krigen og matsikkerhet: Konsekvenser for Norges partnerland
Krigen i Ukraina har store konsekvenser for matsikkerheten i det global sør. Russland og Ukraina er blant verdens viktigste produsenter og eksportører av mat og kunstgjødsel. Konsekvensene av krigen varierer imidlertid mellom ulike land. De fleste av Norges partnerland er lite avhengige av matimport. Krigen rammer dem derfor først og fremst ved at prisene på mat, kunstgjødsel og energi stiger. Dette vil på sikt, sammen med voldelige konflikter og tørke, føre til matmangel og gjeldskrise, noe som i neste omgang kan øke risikoen for politisk ustabilitet. I denne situasjonen bør Norge: - Unngå kutt i bistanden til partnerland for å finansiere støtten til Ukraina og ukrainske flyktninger - Øke støtten til matforsyning i utsatte partnerland - Bistå med forsyning av kunstgjødsel - Vurdere gjeldslette til land som rammes av globale prisøkinger.
Krig i en verden av fremmed intelligens
Dette kapittelet diskuterer en rekke problemstillinger knyttet til den pågående debatten rundt kunstig intelligens og dets innvirkning på fremtidens geopolitikk og krigføring. Gjennom innsikter fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) søker kapittelet å stille spørsmål ved vanlige antagelser i statsvitenskapen om forholdet mellom teknologi, krig og politikk. Det vil bli argumentert for at statsvitenskapens behandling av disse som uavhengige elementer og de påfølgende forenklede forestillinger om teknologisk og sosiopolitisk endring må endres til fordel for en mer inklusiv tankegang rundt sosiotekniske praksiser. Dette vil bedre vår forståelse av forholdet krig-teknologi samtidig som det gir bedre grobunn for å diskutere endringer i kjølvannet av utviklingen av kunstig intelligens.
The unsolicited rocket: a story of science, technology, and future wars
Denne artikkelen undersøker det forunderlige tilfellet med den uønskede raketten: et norsk forskningsinstitutt utviklet et våpensystem som ingen ønsket eller hadde bedt om, men som senere ble bredt implementert. Vi argumenterer for at «Terne»-våpenet ikke eksisterte fordi det var nødvendig basert på rasjonelle beregninger om effektivitet, men på grunn av narrativene, koalisjonene og konkurransedynamikkene som omkranset det og gjorde det nyttig. Konvensjonelt betraktes krig og teknologi ofte som distinkte "ting" med uforanderlige essenser, brukt som variabler for å forklare andre fenomener, i stedet for å bli undersøkt på deres egne premisser. I dette tilfellet fokuserer vi empirisk på konfigurasjonen av sosiotekniske visjoner, og handlingskapasitetene som oppstår fra disse. Ved å fokusere på sosiotekniske systemer er dette ikke et tilfelle av "militarisering" av det sivile samfunn og forskning i fredstid. Snarere, evnen til handling ligger i konkurransedyktige nettverk av narrativer og koalisjoner mellom teknologier, individer, profesjoner, teknologiske miljøer, militære organisasjoner og finansieringsorganer, som sammen former hvordan ideer og teknologier blir autoritative og dominerende.