NATO’s 2022 Strategic Concept – Change, Continuity and Implications
Skrevet av
Red.
Sammendrag:
I det strategiske konseptet vedtatt i 2022 bekrefter NATO sitt stiftelsesgrunnlag ved å gå tilbake til tradisjonen før 2010 med å presentere kollektivt forsvar som alliansens fremste formål. De tre kjerneoppgavene anvist for NATO er avskrekking og forsvar, kriseforebygging og håndtering, samt sikkerhet gjennom samarbeid. Russlands krigføring mot Ukraina har ført til et langt mer kraftfullt fokus på konvensjonell militærmakt på strategisk nivå. Denne endringen er velharmonisert med det betydelige løftet av styrkeutplasseringer kunngjort på Madrid-toppmøtet.
• Russland har gått fra å bli beskrevet som en potensiell «strategisk partner» i 2010 til å bli definert som en aggressiv motpart. Som et klart budskap til Russland og Ukraina understreker konseptet at et sterkt og uavhengig Ukraina er avgjørende for stabiliteten i det Euroatlantiske området. Balanseøvelsen som består av både å kommunisere tydelig fordømmelse av Russlands aggresjon mot Ukraina og samtidig åpne for en mulighet for en mer avklart relasjon i fremtiden er en nøkkelutfordring for NATO.
• Det nye konseptet representerer et betydelig skifte i NATOs offisielle oppfatning av Kina. Retorikken om kinesisk maktutvidelse, strategiske avhengighetsdannelser og trusler mot den regelstyrte internasjonale orden er tydelig og direkte, men det åpnes også for konstruktiv kontakt.
• Konseptet inneholder en utvetydig bekreftelse av NATOs syn på EU som en essensiell strategisk partner. Samtidig er viktige land i Europa fortsatt uenige om arbeidsdelingen mellom de to organisasjonene.
• Konseptet har positive implikasjoner for Norge og norske sikkerhetsinteresser. Det transatlantiske forholdet og nordregionen presenteres som viktige, og navigasjonsfrihet som en viktig del av NATOs prioriteringer. Konseptet presenterer også en balansert tilnærming til atomvåpen som både anerkjenner deres vitale rolle i avskrekking, men også de aktverdige målsetningene for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.
• Russland har gått fra å bli beskrevet som en potensiell «strategisk partner» i 2010 til å bli definert som en aggressiv motpart. Som et klart budskap til Russland og Ukraina understreker konseptet at et sterkt og uavhengig Ukraina er avgjørende for stabiliteten i det Euroatlantiske området. Balanseøvelsen som består av både å kommunisere tydelig fordømmelse av Russlands aggresjon mot Ukraina og samtidig åpne for en mulighet for en mer avklart relasjon i fremtiden er en nøkkelutfordring for NATO.
• Det nye konseptet representerer et betydelig skifte i NATOs offisielle oppfatning av Kina. Retorikken om kinesisk maktutvidelse, strategiske avhengighetsdannelser og trusler mot den regelstyrte internasjonale orden er tydelig og direkte, men det åpnes også for konstruktiv kontakt.
• Konseptet inneholder en utvetydig bekreftelse av NATOs syn på EU som en essensiell strategisk partner. Samtidig er viktige land i Europa fortsatt uenige om arbeidsdelingen mellom de to organisasjonene.
• Konseptet har positive implikasjoner for Norge og norske sikkerhetsinteresser. Det transatlantiske forholdet og nordregionen presenteres som viktige, og navigasjonsfrihet som en viktig del av NATOs prioriteringer. Konseptet presenterer også en balansert tilnærming til atomvåpen som både anerkjenner deres vitale rolle i avskrekking, men også de aktverdige målsetningene for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.