Forsker
Rolf Tamnes
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Rolf Tamnes er tilknyttet Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI.
Tamnes er dr.philos. fra 1991 og cand.philol. fra 1978, begge fra Universitetet i Oslo. Tamnes’ ekspertise er sikkerhets- og forsvarspolitikk, nordisk sikkerhet og sikkerhet i nordområdene.
Han var forsker og senere professor ved Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole 1981–2021, direktør for instituttet 1996–2012 og professor II ved Universitetet i Oslo 1995–2009.
Tamnes har hatt forskningsopphold ved Woodrow Wilson Center og Center for Strategic and International Studies i Washington DC og ved St Antony’s College i Oxford.
Tamnes var medlem av Forsvarspolitisk utvalg 1999–2000 og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) 2001–2003.
Han ledet Ekspertgruppen for forsvaret av Norge 2014–2015, var medlem av Afghanistanutvalget 2015–2016 og er medlem av Forsvarskommisjonen 2022–2023. Tamnes er medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi og Kungliga Krigsvetenskapsakademien.
Se oversikt over Tamnes' tidligere publikasjoner i CRIStin.
Ekspertise
Utdanning
2012 Executive Education, Harvard Kennedy School
1991 Dr. philos, Universitetet i Oslo
1978 Cand. philos, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2021- Forsker I, NUPI
2014 Gjesteforsker, St Antony's College, Oxford
1996-2012 Direktør, Institutt for forsvarsstudier (IFS)
1995-2009 Professor II, Universitetet i Oslo
2008-2012 Leder for forskningsprogrammet Geopolitikk i det høye nord
2006 Gjesteforsker, Center for Strategic and International Studies
2015-2006 Gjesteforsker, Woodrow Wilson Center
1981-2021 Forsker/professor, Institutt for forsvarsstudier (IFS)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Is America turning its back on Europe?
Recent events, such as the ill-prepared evacuation from Afghanistan and the secret negotiation over Australian submarines at the expense of France...
The defence of northern Europe: new opportunities, significant challenges
With Finland and Sweden joining NATO, the Nordics will be united for the first time in a military alliance encompassing not only northern Europe but also the broader transatlantic region. It will eventually fortify northern European security, but several obstacles must be overcome first. NATO has done a formidable job since 2014 in updating its defence plans, cumulating in the Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area (DDA) family of plans approved in Vilnius 2023. Now Finland and Sweden need to be incorporated into these plans. A more challenging task is to implement NATO's New Force Model which is tremendously ambitious. Finland and Sweden's contributions will be important, but new investments must be made. NATO's Command Structure is yet to be fully reformed and fitted to the DDA. Joint Force Command Norfolk must urgently be staffed, without undue politicization in NATO. Nordic defence buildup can draw on regional cooperation in particular in five areas: in strengthening the area's command design through functional double-hatted headquarters; developing close air power cooperation through e.g. a Combined Joint Air Operations Centre; strengthening total defence cooperation across borders and expanding logistical infrastructure; establishing joint intelligence task forces; and joint training and exercises. The contributions of the United States and United Kingdom are indispensable when it comes to upholding the alliance's guarantee in northern Europe. The recent signing of Defense Cooperation Agreements between the US and the Nordics reinforces this—together with an increased presence of air and naval assets in the region. The same applies to the UK and the Joint Expeditionary Force which now has shifted its focus towards northern Europe. This engagement is a crucial addition to Nordic and NATO plans and activities in a period when growth in Nordic defence structures is occurring at a relatively slow pace. Only after the weaknesses and hurdles are addressed will the deterrence and defence of the region attain a fully credible level.
Våre eksperter på Russland og krigen i Ukraina
Transatlantic Security – Challenges and Opportunities
I dette prosjektet analyserer NUPI utvikling i transatlantisk sikkerhetspolitikk sammen med forskere fra CSIS i USA og RUSI i Storbritannia. Målet med prosjektet er å bidra til økt forståelse for dage...
Den norske Atlanterhavskomité: Spranget inn i fremtiden
Europa er i krig. Putins overfall på Ukraina 24. februar 2022 utgjør et vendepunkt i europeisk sikkerhet. Krigen er også et foreløpig klimaks i russisk revisjonisme, som har aner tilbake til 1990 og som ble mer markant fra 2007 og 2014. Noen så krigen komme. Fra oktober 2021 ble innsiktsfulle analytikere og aktører i etterretnings- og beslutningskretser i USA, NATO Belgia og enkelte miljøer i Norge stadig mer sikre på at det gikk mot krig. De innerste sirkler hadde tilgang til svært god etterretning. Personer i posisjon med dyp innsikt i russisk historie så med stigende uro på at Russlands blodstenkte imperietradisjon gjenoppsto, brutal og usminket – denne utrivelige uvanen hos romanover og kommunister til å fortære naboer. Beleste personer i posisjon med bred kunnskap om styresett så at det autoritære russiske regimet gikk i totalitær retning og kapslet seg inn, noe vi gjenkjenner fra andre totalitære regimer. Eksperter i det offentlige rom så ikke krig som sannsynlig, med noen unntak. Det var ikke rasjonelt, liksom. De hadde heller ikke forestilt seg at Sovjet-imperiet ville rakne. Vi ser hva vi har sett før: At eksperter er best til å forklare i ettertid at slik måtte det nødvendigvis gå. Og til å klandre politikerne for at de ikke reagerte i tide. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare og hvor lenge Putins Russland vil forbli en paria. Man registrerer at en rekke europeiske statsledere verker etter å skape fred, flere av dem på en slik måte at de selv kan skinne. Her skal vi skue bortenfor selve krigen og ha et særlig øye til tradisjonell makt- og interessepolitikk: Hva er de langsiktige utfordringer og trusler av betydning for Norge? Hvordan bør vi innrette vår sikkerhetspolitikk og vårt forsvar? Dette er en tid med store utfordringer, men også mange muligheter. Kriser skaper muligheter. Det finnes anledning til å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere store endringer i geopolitikk og teknologi. Vi skal dvele ved omgivelsene, spesielt Russland og nord. Vi skal drøfte Norden i NATO som sikkerhetspolitisk prosjekt. Vi skal diskutere Forsvarets design, spesielt evnen til å tenke konsistent fra tanke til handling. Og vi skal til sist fremsette fem frimodige postulater, som overskrider konvensjonell tenkning, om hva Norge vil kunne prioritere i årene fremover.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer den sikkerhetsp...
NUPIs ekspertise på Ukraina-konflikten