Forskningsprosjekt
A Conceptual History of International Relations
Arrangementer
Utgangspunktet er at begreper som «internasjonal», «diplomati», «utenrikspolitikk», «krig» og «fred» ikke er nøytrale og naturgitte, men har oppstått til bestemte tider, med bestemte formål og med bestemte koblinger.
Begrepene vi griper verden med er kort fortalt ikke nøytralt analytiske, men grunnleggende politiske. Å ta disse begrepene for gitt fører til dårlige historiske analyser, hvor fortiden forstås i lys nåtiden, og til dårlige analyser av samtiden, hvor grunnleggende politiske forståelsesrammer blir gjort naturlige.
Prosjektets hovedmål er dermed å skrive den første begrepshistorien om internasjonal politikk.
CHOIR legger til grunn at det skjedde store endringer i det politiske begrepsapparatet mellom 1750 og 1850. Antagelsen er at det var i denne perioden det ble mulig å tenke rundt det vi i dag forstår som «det internasjonale». I tillegg ble det i denne perioden innført sentrale politiske hierarkier, og vi vil gjennom prosjektet undersøke om og hvordan hierarkier basert på kjønn og sivilisasjon ble skrevet inn i vår grunnforståelse av internasjonal politikk.
Det er også vanlig å ta for gitt at de sentrale begrepene i internasjonal politikk betyr det samme på forskjellige språk. Dette tror vi er feil. CHOIR vil derfor også ha fokus på hvordan og med hvilken betydning sentrale begreper ble oversatt til en rekke språk ut over engelsk og fransk.
CHOIR vil utføres av et internasjonalt lag av forskere, som dekker forskjellige begreper og forskjellige språk og som vil samarbeide tett. Kildene våre vil i hovedsak være publiserte tekster, der vi så langt mulig bruker kvantitativ innholdsanalyse til å identifisere sentrale begreper og når de oppsto, og kvalitative analyseverktøy for å studere hvilken mening de hadde.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Hvordan former våre begreper om verden hvordan vi forstår verden?
Hva betyr egentlig utenrikspolitikk?
NUPI-forsker Halvard Leira og CHOIR-teamet skal forske på begreper i internasjonal politikk.
Nye publikasjoner
A Conceptual History of International Relations
Forelesningen handlet om behovet for en begrepshistorie om internasjonal politikk, og hvordan den kan skrives.
The future is just another past
I denne artikkelen bruker Leira og Kessler innsiktene fra begrepshistorie som utgangspunkt for å problematisere enkle fremskrivninger av nåtiden til fremtiden. De starter med å vise hvordan kjernebegreper vi bruker i våre daglige beskrivelser av internasjonal politikk har endret seg betydelig de siste to hundre årene. Basert på dette diskuterer de så hvordan begrepshistorien kan hjelpe oss med å forstå en fremtid der begreper er i ganske rask, om enn gradvis, endring, samt utfordringene som kan vise seg hvis hele begrepsapparatet endres på revolusjonær måte.
The emergence of foreign policy
International relations scholarship typically treats foreign policy as a taken-for-granted analytical concept. It assumes either that all historical polities have foreign policies or that foreign policy originates in seventeenth-century Europe with the separation between the “inside” and “outside” of the state. It generally holds that foreign policy differs in essential ways from other kinds of policy, such as carrying with it a special need for secrecy. Halvard Leira argues against this view. The difference between “foreign” and “domestic” policy results from specific political processes; secrecy begat foreign policy. Growing domestic differentiation between state and civil society in the eighteenth century- articulated through a relatively free press operating in a nascent public sphere—enabled the emergence of foreign policy as a practical concept. The concept served to delimit the legitimate sphere of political discourse from the exclusive, executive sphere of king and cabinet. He explores these processes in Britain and France, important cases with different trajectories, one of reform, the other of revolution. Historicizing foreign policy like this serves to denaturalize the separation between different forms of policy, as well as the necessity of secrecy. Doing so cautions against the uncritical application of abstract analytical terms across time and space.
Stories we live by: the rise of Historical IR and the move to concepts
I denne artikkelen, starter forfatterne med å sitere Tyrion Lannister fra Game of Thrones på at “There’s nothing more powerful than a good story. Nothing can stop it. No enemy can defeat it”. Med dette utgangspunktet diskuterer de så hvordan tradisjonelle fortellinger om internasjonal politikk fortsetter å prege faget Internasjonal Politikk, lenge etter at de har blitt avkledd og avslørt som myter. I stor grad skyldes dette at fortiden leses med nåtidig blikk, og at vi bruker begreper om fortiden som var ukjente (og ville ha vært uforståelige) i sin samtid. En mulig løsning, presentert i artikkelen, ligger i å ta begrepshistorie på alvor og undersøke hvordan å gå inn i fortidige begreper åpner opp for nye forståelseshorisonter, i fortid, nåtid og fremtid.