Hvordan former våre begreper om verden hvordan vi forstår verden?
FORTELLINGENS MAKT: “There’s nothing more powerful than a good story. Nothing can stop it. No enemy can defeat it,” deklamerer Tyrion Lannister i fantasyserien Game of Thrones. Med dette utganspunktet diskuterer NUPIs Halvard Leira og medforfatter Oliver Kessler i en ny artikkel hvordan tradisjonelle fortellinger om internasjonal politikk fortsetter å prege faget Internasjonal Politikk, lenge etter at de har blitt avkledd og avslørt som myter.
I prosjektet CHOIR (A Conceptual History of International Relations), finansiert av Norges forskningsråd, undersøker en internasjonal gruppe forskere kjernebegreper i internasjonal politikk og hvordan begrepshistorie kan gi oss en bedre forståelse av verden vi lever i. To av deltagerne (prosjektleder Halvard Leira og Oliver Kessler fra universitetet i Erfurt) har denne våren publisert artikler om emnet i ledende internasjonale tidsskrifter.
I artikkelen “Stories we live by: the rise of Historical IR and the move to concepts”, publisert i Cambridge Review of International Affairs, starter forfatterne med å sitere Tyrion Lannister fra Game of Thrones på at “There’s nothing more powerful than a good story. Nothing can stop it. No enemy can defeat it”. Med dette utgangspunktet diskuterer de så hvordan tradisjonelle fortellinger om internasjonal politikk fortsetter å prege faget Internasjonal Politikk, lenge etter at de har blitt avkledd og avslørt som myter. I stor grad skyldes dette at fortiden leses med nåtidig blikk, og at vi bruker begreper om fortiden som var ukjente (og ville ha vært uforståelige) i sin samtid. En mulig løsning, presentert i artikkelen, ligger i å ta begrepshistorie på alvor og undersøke hvordan å gå inn i fortidige begreper åpner opp for nye forståelseshorisonter, i fortid, nåtid og fremtid.
I den parallelle artikkelen “The future is just another past”, publisert i Review of International Studies bruker Leira og Kessler innsiktene fra begrepshistorie som utgangspunkt for å problematisere enkle fremskrivninger av nåtiden til fremtiden. De starter med å vise hvordan kjernebegreper vi bruker i våre daglige beskrivelser av internasjonal politikk har endret seg betydelig de siste to hundre årene. Basert på dette diskuterer de så hvordan begrepshistorien kan hjelpe oss med å forstå en fremtid der begreper er i ganske rask, om enn gradvis, endring, samt utfordringene som kan vise seg hvis hele begrepsapparatet endres på revolusjonær måte.