Espen Mathy
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Espen Mathy var forsker ved NUPI i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar fra 2021 - 2022.
Mathy har en mastergrad i statsvitenskap og en bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo. I sin masteroppgave undersøkte han hvilken rolle normpress spiller nå
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Angst i Athen: En forskerspires frykt for å feile
Møt Claudia Aanonsen, doktorgradsstipendiat ved NUPI, som for første gang skal delta på en internasjonal forskerkonferanse. Hun gruer seg, og er e...
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.
Gruppepress – fungerer det?
Kan Norge, gjennom tilslutning til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, bidra til et effektivt gruppepress? Vil norsk tilslutning føre til at en bølge av europeiske land, NATO-land eller til og med atommaktene selv slutter seg til? Espen Mathy argumenterer for at gruppepress eller normpress mellom land kan påvirke andre land til å slutte seg til Traktaten om forbud mot kjernevåpen. Dette funnet gjelder likevel bare i de tilfellene hvor slik tilslutning ikke medfører noen stor sikkerhetspolitisk kostnad for landet.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
Vitenskap, teknologi og fremtidens krigføring
Hvordan er teknologi med på å endre hvordan vi ser på verden og hvordan vi skal handle i den?...