Forsker
Rita Augestad Knudsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Rita Augestad Knudsen er seniorforsker på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun arbeider spesielt med kontraterror, spesielt forebygging, i tillegg til cyber, og kryssfeltet mellom juridisk og politisk diskurs på ulike felt innen internasjonal sikkerhet. Hun er daglig leder i Konsortiet for terrorismeforskning, og tilknyttet C-REX (Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo).
Rita Augestad Knudsens publikasjoner inkluderer aktuelle og historiske analyser av terrorismerelaterte risikovurderinger, psykisk helse, tilregnelighetslovgivning- og rammeverk, juridisk/politisk diskurs og idédannelse om ulike aspekter ved internasjonal sikkerhet, inkludert om radikalisering, selvbestemmelse, frihet, internasjonale sanksjoner og internasjonal statsbygging. Hennes geografiske fokusområder er spesielt Storbritannia (inkludert Skottland), i tillegg til andre europeiske land.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Fra arkivet: 20 år etter 11. september
Vi ser nærmere på utviklingen de 20 årene som har gått etter 11. september 2001.Dette er et opptak av et NUPI-seminar som ble holdt i regi av Kons...
Forskning på radikalisering og forebygging: Status og veien videre
Konsortiet for terrorismeforskning inviterer til seminar om forskning på radikalisering og forebygging med Joel Busher og Sarah Marsden.
Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Algoritmenes etikk: ansvarlig styring av kunstig intelligens
Hvordan utvikle kunstig intelligens på etisk vis?
Naturalisation through mainstreaming Counter-terrorism and counter-radicalisation in UN and EU discourse
Etter terrorangrepene mot USA 11. september 200, ble kontraterror en viktigere form for “hard sikkerhet” for land verden over. I vesten omtaler mange myndigheter terrorisme som et unikt trusselfenomen som legitimerer dedikerte budsjetter, systemer og strukturer innen politi og forsvar. Men med det etterhvert økte fokuset på radikalisering som en antatt forløper for terrorisme, og kontraradikalisering som en sentral del av kontraterror, spredte feltet seg langt utover det som vanligvis forstås som “hard sikkerhet”. Kontraradikalisering gjorde at kontraterror som felt spredte seg til “mykere” deler av samfunnet. Dette bokkapitlet agrumenterer for at dette skiftet bør forstås som en type “mainstreaming”. Kapitlet starter med å se på begrepet “mainstreaming” og hvordan det favner utviklingen beskrevet ovenfor. Deretter analyserer kapittelet antiradikaliseringsdiskursen i EU- og FN-dokumenter om kontraterror. På grunnlag av dette konkluderer kapitlet kontraradikalisering og kontraterror er blitt “mainstreamet” som naturlige foretak for områder langt utenfor sikkerhetssektoren.
Vad är frihet?
”Frihet” är på allas läppar i dagens offentliga samtal – och lyfts då särskilt som ett värde som tillhör den politiska högern. Rita Augestad Knudsen tar i den här artikeln sin utgångspunkt i Lea Ypis bok Fri. En uppväxt vid historiens slut, och läser den som ett möjligt bidrag till debatten. Augestad Knudsen diskuterar hur Ypis bok kan förstås som ett försök att flytta frihetsbegreppet närmare den politiska vänstern, och att säga något om vad frihet innebär som ett politiskt värde idag. Författaren tar också upp hur boken fungerar som text och litteratur, med tonvikt på de idéer om frihet som framträder i den, och hur den skildrar Albaniens nära förflutna ”vid historiens slut” och övergången från auktoritär kommunism till marknadskapitalism. Trots att Fri är både spännande och intressant läsning så uppfyller den tyvärr inte fullt ut sina implicita löften om att utveckla dagens politiska frihetsdiskurs.
Why Terrorism Researchers Should Care about Criminal Responsibility
Criminal responsibility is a basic principle in holding individuals to account for criminal actions. Making exemptions to criminal responsibility when individuals cannot be held responsible for their actions is equally central, and most countries have frameworks allowing for such exemptions for reasons of serious mental health problems. However, despite the recent years’ enormous interests in the possible links between individual ‘mental health’ and involvement in terrorism, the issue of criminal responsibility has apparently so far not been the subject of much interest in the field of terrorism research. This Research Note makes the simple point that criminal responsibility should be of particular interest to terrorism researchers, for two main reasons: the centrality of (political, religious, ideological) motivations for defining a crime as terrorism-related and the sometimes-difficult boundary-setting between such motivations and (psychotic) delusions; and the political nature of terrorism-related crimes.
Er det ei kopling mellom psykisk (u)helse, terrorisme, ekstremisme og radikalisering?
Det moglege forholdet mellom psykisk helse og radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mykje merksemd i det siste. Men kva veit ein eigentleg om dette forholdet?
Psykisk helse, terrorisme, ekstremisme og radikalisering
Det mulige forholdet mellom psykisk helse, radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mye oppmerksomhet i det siste. Men hva vet man egentlig om dette forholdet? Hva vet man ikke, og hvordan kan utfordringene rundt dette håndteres? Denne policy briefen går gjennom disse spørsmålene og rydder opp i kunnskapsstatusen på feltet.
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...