Klimaendringene stiller nye krav til sikkerhet og forsvar
Den norske og den russiske marinen har en felles markering i Barentshavet.
Den norske og den russiske marinen har en felles markering i Barentshavet.
(Dagens Næringsliv) Statsminister Erna Solberg brukte store deler av talen til FNs generalforsamling til å snakke om sammenhengen mellom sikkerhet og klima. Hun støttet forslaget om at FN utnevner en spesialrepresentant for klima og sikkerhet, og hun argumenterte for at klima og sikkerhet må tas opp mer systematisk i FNs sikkerhetsråd.
Det er ikke nytt at miljøspørsmål kobles til sikkerhetsspørsmål. Norge har, for eksempel, brukt store ressurser på å bistå med opprydning og håndtering av utrangerte atomubåter i nordområdene.
Det er også pågående diskusjoner om hvordan adgang til, og kontroll med, knappe ressurser som vann, mineraler og matressurser, kan bidra til voldelig konflikt, særlig dersom det skjer i områder med svake stater.
Men sammenhengen mellom sikkerhet og klima tar nå en ny form.
Sikkerhetspolitikken handler i sin kjerne om å sammen eller alene redusere og håndtere trusler, og det handler om å redusere konsekvensene dersom negative hendelser inntreffer.
I dag anser mange at klimaendringer er en vår tids største trusler. I den siste Eurobarometer-undersøkelsen rangeres klima som risikofaktor nummer to, rett bak migrasjon – som jo også anslås å øke med klimaendringene. En global undersøkelse fra Pew i juni viste at klima anses som den viktigste trusselen i et flertall av borgerne i landene som ble undersøkt.
Kanskje viktigere er det at klima nå også forstås som en risikofaktor også blant militære og sikkerhetspolitiske ledere. I Kongressen i USA har man nylig avholdt en høring i utenrikskomiteen der flere hevdet at klimaendringer representerer en direkte trussel mot nasjonal sikkerhet for USA.
Vi må forvente at en endret forståelse av trusselbildet på sikt vil føre til endringer i oppmerksomhet, innsats og ressursallokering i utenriks- og sikkerhetspolitikken, nasjonalt og internasjonalt.
Sammenhengene mellom klima og sikkerhet er både direkte og indirekte. La oss kort omtale fire forhold.
- For Norge er kanskje de største direkte endringene knyttet til at isen i nordområdene smelter. Når isen trekker seg tilbake, må vi regne med økt konkurranse om ressurser i vannet og på havbunnen. Vi må også vente økt sivil og militær aktivitet, med påfølgende økt behov for overvåkning og militært nærvær. Klimaendringene kan selvfølgelig åpne opp for mer samarbeid i nordområdene, men det kan også bli et område for økt rivalisering mellom USA, Russland, og Kina.
- FNs klimapanel har fastslått at klimaendringer forsterker andre trusler. De kan forsterke ustabilitet der det for eksempel er knapphet på vann og land. Noen mener for eksempel at en viktig årsak til Syria-konflikten ligger i endret tilgang til vann og land. Resultatet kan derfor være mer kamp om knappe ressurser, økt ustabilitet og konflikt, men også økt fare for ukontrollert migrasjon eller epidemier. Vi kan derfor ikke utelukke at det blir økt behov for bidrag til stabiliseringsoperasjoner, fredsbevaring og internasjonale oppdrag.
- Klimaendringer vil også påvirke vår og andres kapasitet til å håndtere sikkerhet og forsvar. Skip, fly, personell og infrastruktur må utrustes på måter som gjør at de også kan være operative i mer omskiftelig og mer krevende vær. Dette handler delvis om å bygge motstandsdyktig og tilpasset infrastruktur, men det kan også påvirke etterretningskapasitet og forsvarspolitiske doktriner og strategier.
- Klimaendringer vil påvirke internasjonalt samarbeid. Nye konfliktlinjer vil oppstå mellom de som slipper ut klimagasser og de som bærer kostnadene av klimaendringene. En overgang til fornybar energi kan også påvirke den strategiske betydningen til land som Russland og Saudi-Arabia. Klimapolitikken vil ventelig også gå i ulikt tempo i forskjellige land, noe som kan skape spenning og usikkerhet i etablerte allianser.
Selv om klima blir mer viktig, er det neppe grunn til å tro at tematikken vil overstyre de mer tradisjonelle sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene. Håndteringen av klimaspørsmål vil også være preget av dynamikken i internasjonalt samarbeid ellers. Utviklingen her går mer i retning av konflikt og konkurranse, enn felles problemløsning.
Det er gode grunner til å vektlegge forholdet mellom klima og sikkerhet i kampanjen for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Samtidig vil det kreve mye analyse og fotarbeid for at Sikkerhetsrådet faktisk vil evne å håndtere problematikken.
Klimaendringer vil også påvirke Norges bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. For Norges del handler det om å tenke systematisk rundt hvordan klima kan påvirke alle sider ved Norges internasjonale engasjement, herunder innholdet i norsk diplomati, innovasjon i utviklingspolitikken og innrettingen av forsvars- og sikkerhetspolitikken. Vi er foreløpig i startfasen av denne omleggingen, og det er viktig at det bygges et godt kunnskapsgrunnlag for de endringer som skal skje.
Les flere DN-kronikker av Ulf Sverdrup: