Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAnalyzing Security Subregions: Forces of Push, Pull, and Resistance in Nordic Defense Cooperation
Hvordan kan vi best analysere sikkerhetsdynamikken i mindre regioner, slik som Norden? Fagedisiplinen internasjonal politikk mangler gode analyseverkøy på dette nivået, noe denne artikklene søker å rette opp. Den utvikler et analytisk rammeverk av "push" og "pull" faktorer, og bruker det på en studie av utviklingen av Nordic Defence Cooperation (Nordefco)
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland og Mike Sfraga advarer i dette kapitlet mot å anse konflikt- og samarbeidstrender i Arktis som binære termer. Mens USA og Europa bestemt vil konfrontere ondsinnet aktivitet i regionen, fortsetter alle parter med å ‘vise forpliktelse til samarbeid og felles løsninger på felles utfordringer’. I dette kapitlet går forfatterne gjennom faktorer og drivere som støtter og utfordrer stabiliteten i Arktis. De minner om at ‘samarbeid i konflikt’ lenge har vært normen i regionen, noe som har gjort det mulig for samarbeidsstyring å utvikle seg trass militær rivalisering mellom NATO og Russland. Å fokusere på ‘narrativer eller praksiser rundt strategisk konkurranse alene’ er lite hensiktsmessig for pågående dialog i regionen, noe som er essensielt for å ta opp regionale og globale implikasjoner av klimaendringer. Forfatterne oppfordrer policymakere til å være mer proaktive i hvordan de tar opp fremvoksende styringsutfordringer knyttet til utfordringer innen sikkerhet og økonomisk utvikling, for å unngå ‘politiske vippepunkter’ som kan gjøre samarbeid vanskeligere.
Leangkollen Security Conference 2021 | DAY 2 – “Building Resilience to Foreign Interference”
Debatt om digital sikkerhet og påvirkningsoperasjoner
Bra med bombefly
Både politikere og forskere har uttrykt bekymring knyttet til deployeringen av amerikanske B1 bombefly på Ørlandet og til alliert aktivitet i våre områder mer generelt. Det er imidlertid dessverre en del synsing og upresisheter i kritikken, noe som er synd gitt hvor viktig sikkerhet er for oss alle.
EUs strategiske kompass
EU er no i gang med å utvikle eit "Strategisk Kompass" for tryggleiks- og forsvarspolitikken sin. Bli med på dette webinaret for å lære meir om bakgrunnen, framgangen og utfordringane prosessen møter.
Stat, nasjon og verneplikt En genealogisk analyse av stats- og nasjonsbyggingen i Norge med fokus på verneplikten
Denne rapporten setter søkelyset på utviklingen av stat og nasjon i Norge. Spørsmålet den diskuterer er hvordan det har seg at vi faktisk finner oss i de restriksjoner og plikter staten pålegger oss. Ved å fokusere på utviklingen av verneplikten og dens historie er formålet å kunne illustrere den generelle utviklingen av statens legitimitet. Rapporten er en genealogisk analyse av denne utviklingen over flere hundre år.
Norway, NATO and the Northern Flank
Dette kapittelet drøfter norske perspektiver på Nordatlantisk traktatorganisasjon (NATO), og sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det begynner med en kort bakgrunnsdiskusjon om de historiske forholdene mellom Norge og Russland, og den norske sikkerhets- og forsvarsstillinger som har resultert i siden andre verdenskrig. Den beskriver Norges forhold til NATO, populær støtte til Alliansen i dag, og Norge fremgang med hensyn til 2-prosentmålet på Wales-toppmøtet i 2014. Nåværende norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk gjenspeiler fornyet bekymring for utviklingen i Russland, og ønsket om å styrke NATO og USAs engasjement i nord, samtidig som det styrker det europeiske sikkerhetssamarbeidet. Norge, som en liten stat med begrensede nasjonale styrker, må stole på NATO for sin sikkerhet og avskrekkelse. Norsk folkelig støtte til NATO er høyere enn på lenge, og til og med velgere lengst til venstre virker overveiende støttende.
KRONIKK: Etterretningstjenestene må reformeres
Sikkerhetsmyndighetene har et alvorlig samordnings- og koordineringsproblem, skriver NUPI-forskerne Karsten Friis og Valther Hansen.
– Vi må anta at vi overvåkes
Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det
NATO's utfordringar frå Arktis til svartehavet
Kva utfordringar møter NATO i aust dei kommande åra? LSE IDEAS, the New Strategy Center Bucharest og NUPI inviterer til konferanse