Forsker
Jakub M. Godzimirski
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år, med særlig vekt på energiressursers rolle i russisk strategi. I tillegg har han arbeidet med europeisk politikk og dennes påvirkning på utvikling i Sentral- og Øst-Europa, inkludert forholdet til Russland.
Ekspertise
Utdanning
1987 Doktorgrad i sosialantropologi ved Det polske Vitenskapsakademi
1981 Mastergrad i sosialantropologi, UW
Arbeidserfaring
1995- Forsker ved Russlandsavdelingen på NUPI
1993-1994 Senioranalytiker ved Forsvarsdepartementet Polen
1981-1987 Forsker ved Det polske Vitenskapsakademi
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtrePolen og krigen i Ukraina: Er stemningen i ferd med å snu?
Hovedmålet med denne artikkelen er å kartlegge hvordan den russiske invasjonen av Ukraina har påvirket polske holdninger og dermed polsk politikk. Artikkelen begynner med en grundig gjennomgang av polakkenes holdninger til Ukraina, ukrainere og krigen. Her analyseres det også hvorvidt polakkenes holdninger skiller seg fra holdninger i andre NATO- og EU-land. Denne analysen av holdninger er etterfulgt av en eklektisk analyse av tiltak polske styresmakter har satt i gang i respons til krigen basert på forskjellige forståelser av krefter som former internasjonale relasjoner med stor vekt lagt på forklaringer forankret i de realistiske, liberal-institusjonelle og konstruktivistiske forståelser av internasjonale relasjoner.
Russlandskonferansen 2024
Russlandskonferansen 2024: Russland i krigstid – svak eller sterk?
Bli med oss den 22. oktober for den årlige Russlandskonferansen!
Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende beslutningen om å stoppe gasseksporten til Europa, ble Europas energiavhengighet av Russland vist til fulle. I denne artikkelen kartlegger forfatterne energiforholdet til Russland i tre europeiske land som i analyseperioden mellom 2012 og 2022 var blant Russlands viktigste energikunder: Polen, Tyskland og Nederland. Videre undersøker de hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet – om i det hele tatt – i partiprogrammer ved valg i samme periode. Å undersøke partiprogrammer, hevder forfatterne, gir ny innsikt og en bedre forståelse av hvordan energipolitikken og forholdet til Russland ble sett på i de tre landene – og i EU generelt i den perioden. Artikkelen identifiserer to ideelle typer – de ‘liberale pragmatistene’, som behandlet sterk gjensidig energiavhengighet som et mulig konfliktdempende tiltak, og de ‘harde kjernerealistene’, som så på sterk energiavhengighet av Russland som en mulig kilde til strategisk trussel. Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Denne rapporten, som er en av leveransene fra NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger gjensidige oppfatninger av Polen i Norge og Norge i Polen, de grunnleggende ideene som informerer deres tilnærminger til sikkerhetsrelaterte utfordringer forårsaket av deres beliggenhet i Russlands nabolag, samt områder for samarbeid og problemer i deres samarbeid om å håndtere ulike sikkerhetsrelaterte utfordringer under den pågående krigen i Ukraina.
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norway and Romania: Navigating Information Warfare» utforsker bruken av desinformasjon, propaganda og interferens for å manipulere offentlig diskurs midt i Ukraina-krigen. Den diskuterer hvordan disse taktikkene utnytter historisk sensitivitet og grensesensitivitet for å delegitimere Ukraina og avlede fra de globale økonomiske konsekvensene av russisk aggresjon. Forskningen fremhever hvordan slike strategier prøver å flytte skylden og påvirke internasjonale oppfatninger til fordel for Russland. Studien analyserer hvordan russisk politisk krigføring manifesterer seg i både Norge og Romania, og fokuserer på hvert lands særtrekk. Denne studien er en av leveransene fra FLANKS II-prosjektet utført i smararbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
Can Europe get out of Russian gas?
After the invasion of Ukraine, Europeans are now rethinking its relationship with Russia, and its dependence on Russian gas. There is a strong des...
Polen og Norge i et geopolitisk landskap i endring
Hvilke sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler møter Polen og Norge i sine strategiske områder etter at Russland invaderte Ukraina? Og hvordan påvirker invasjonen oppfatningen av sikkerhet i de to landene?
Russlands politiske krigføring i nordområdene og svartehavsregionen
Hvordan har Russland brukt andre maktinstrumenter enn militære i sammenheng med krigen i Ukraina?
Slik vil Ukraina-krigen påverke norsk energi