Forsker
Jakub M. Godzimirski
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år, med særlig vekt på energiressursers rolle i russisk strategi. I tillegg har han arbeidet med europeisk politikk og dennes påvirkning på utvikling i Sentral- og Øst-Europa, inkludert forholdet til Russland.
Ekspertise
Utdanning
1987 Doktorgrad i sosialantropologi ved Det polske Vitenskapsakademi
1981 Mastergrad i sosialantropologi, UW
Arbeidserfaring
1995- Forsker ved Russlandsavdelingen på NUPI
1993-1994 Senioranalytiker ved Forsvarsdepartementet Polen
1981-1987 Forsker ved Det polske Vitenskapsakademi
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Teori og Teknologi. Nye rammer for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (TEOTEK)
Dette prosjektet vil ta i bruk ulike teoretiske vinklinger for å forstå teknologiens utvikling samt konsekvenser og spesifikke implikasjoner for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk....
Explaining Russian reactions to increased NATO military presence
Helt siden NATOs utvidelsesprosess begynte, har Russland uttrykt bekymring for følger en større NATO tilstedeværelse nær den russiske grensen kunne få for landets sikkerhet. Undertegnelsen av avtalen som regulerte relasjoner mellom NATO og Russland i 1997 bidro til å avklare situasjonen, men forholdet mellom Russland og NATO har siden hatt mange opp- og nedturer. Russlands militære inngripen i Ukraina og annekteringen av Krim i 2014 førte til at NATO satset på forskjellige tiltak for å forbedre sikkerheten til sine medlemmer, inkludert utplasseringen av NATO-styrker i områder som anses av geografiske grunner som mest utsatt for mulige russiske inngrep. Denne policy briefen analyserer russiske reaksjoner på disse nye NATO tiltak i en bredere kontekst av den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring. Den starter med en diskusjon av den generelle strategiske konteksten for relasjoner mellom NATO og Russland, fortsetter med en kort analyse av hovedlinjene i den russiske debatten om NATO som en sikkerhetspolitisk utfordring, og ser nærmere på offisielle russiske synspunkter på en større NATOs militære tilstedeværelse i områder nær Russlands grenser. Den ender med noen policy relevante konklusjoner om hvordan man kan oppnå en bedre balanse mellom NATOs og Russlands sikkerhetspolitiske interesser.
Common Fear Factors in Foreign Policy (COMFEAR)
Ved å kople utenrikspolitiske forskere fra Norge og Tsjekkia, tar COMFEAR sikte på identifisere sentrale, felles problemstillinger og delte trusseloppfatninger blant beslutningstakere og befolkning i ...
Is this Russia's Kodak moment? Russian perspectives on the energy transition (KODAK)
Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt russiske energiaktører er oppmerksomme på muligheten for et raskt skifte bort fra karbondrevet energietterspørsel på det globale markedet, hvilke konsekvenser d...
Report on significant distortions in the economy of the Russian Federation for the purpose of trade defence investigations (EU-Russia trade)
Dette prosjektet vil lede ut i en omfattende studie av russisk økonomi, med fokus på regulering, lover, subsidier eller andre forhold som kan påvirke konkurransen i markedene....
Introduction: The EU and the Changing (Geo)Politics of Energy in Europe
This introductory chapter has three purposes. First, it presents the background for this volume originating in a research project on European integration funded by the Research Council of Norway (RCN). Second, it explains why EU energy policy in this context deserves closer scrutiny looking at energy relationships between the EU and external suppliers of energy and the EU and member states. Finally, this chapter gives an overview of the content of this book and explains rationales for the choice of cases presenting how the EU projects its power, how external suppliers Norway, Russia, Algeria and LNG providers have responded and how the member states Germany, Poland and the three Baltic countries interact with the EU when implementing their energy policies.
Europa gjennom den russiske TV-skjermen
Kva bilete av Europa blir viste på russisk TV? Kva forteljingar har russiske medium om Europa?
The risks of being an ally
States join security alliances to increase their level of security vis-à-vis neighbours that may pose a threat. The deterrence logic that was the main rationale for joining NATO in 1949 still represents the cornerstone of Norway’s security policy. However, belonging to a military alliance can also pose challenges. This policy brief focuses on some possible negative spillover effects that could emerge from being member of a military alliance. The focus here is on current challenges within NATO, and the possible implications for Norway. First, we present a broader conceptual framework. What are the internal and external challenges facing NATO? How do NATO and its members deal with them? We then proceed to the implications for Norway. Due to structural factors that shape relations in Norway’s strategic environment – including the location of Russian strategic bases close to the border, and the clear asymmetry in capabilities – negative developments in other regions and theatres may influence Norwegian security directly. We argue that, in order to minimize the likelihood of negative trends spilling over to Norway’s strategic neighbourhood, it is important to communicate the special features of this neighbourhood clearly to other members of the alliance. Further, to facilitate intra-alliance trust and cohesion, Norway should also emphasize NATO’s internal, shared value-base, in order to make the alliance better prepared to meet external security challenges.
Conclusions: What Has the EU Achieved, and What Is in the Offing?
This chapter sums up the main findings and looks into challenges the EU will face in the future. This volume examines and addresses several questions dealing with the EU ability to project various types of soft and hard power in EU’s interaction with external energy suppliers and member states and their responses. The second part focuses on the future challenges in the field of energy and is based on examination of some scenarios for development of the global energy system, the EU’s own understanding of future challenges in the field of energy and finally on examination of the WEF assessment of risks and trends that may influence future developments.
Channels of Influence or How Non-Members Can Influence EU Energy Policy
External suppliers of energy interested in access to EU energy market use various instruments to influence the process of energy policy-making and promote their interests. This chapter examines how those external suppliers are present in Brussels, their interests in energy policy, the formal and informal frameworks they operate in as well as various instruments they have at their disposal to influence the process of policy-making in the EU. The focus is on the use of communicative and other instruments employed by Norway, a quasi-EU member through its EEA affiliation, and Russia, the main external supplier of energy to the EU and source of strategic concern, the two countries interested in security of demand facing EU preoccupied with security of supply and diversification of supplies and routes.