Forsker
Halvard Leira
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Halvard Leira er forsker 1 og forskningssjef på NUPI.
Hovedområder i Halvard Leiras forskning er utenrikspolitikk og diplomati, med særlig vekt på Norge. Han har også forsket på internasjonale relasjoner i et historisk perspektiv og internasjonal teori. Leira fullførte doktorgraden sin i mai 2011. Avhandlingens tittel er «The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History».
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2002 Cand. Polit., Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
2001 MSc International Relations, London School of Economics
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2003- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker I, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreHva er Internasjonal Politikk
Begrepet internasjonal politikk brukes både om hendelser og prosesser i verden rundt oss - og om studiet av disse. Faget dekker åpenbare temaer som krig, handel og diplomati, men det tar også for seg mer hverdagslige fenomener som turisme, innvandring og hvordan enkeltindivider påvirkes av globaliseringen. Denne boka presenterer de viktigste perspektivene, teoriene og debattene innen faget. Den har som mål å gjøre leseren mer nysgjerrig på og bedre rustet til å reflektere over både samtidige og historiske internasjonale politiske hendelser.
Utenrikspolitikkens opprinnelse
I denne boka tar Halvard Leira for seg hvordan norsk utenrikspolitikk oppsto. Han viser at utenrikspolitikk er et forholdsvis nytt fenomen og mener opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten dette skjedde på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan man tenkte om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Leira tar med leseren fra norrøn tid til den danskledede helstatens styring på 1700-tallet og videre til 1800-tallet, der det ble trukket grenser mellom samfunn og stortings anliggender og anliggender som var kongemaktens prerogativ. Mellom 1850 og 1880 ble spørsmål om krig og fred sentrale. Fra 1880 til unionsoppløsningen handlet det om hvordan utenrikspolitikk burde kontrolleres av folket, og at den ideelt sett burde avskaffes. Leira trekker linjer fra historien frem til dagens utenrikspolitiske ordskifte, hvor folkelig deltagelse fortsatt står i et spenningsforhold til den utøvende makts forrang og et utstrakt hemmelighold.
Samfunnskontrakten mellom stat og borger
Coronapandemien illustrerer statens sentrale rolle i borgernes liv, selv i en mer grenseløs og globalisert verden, skriver Halvard Leira og Nina Græger i denne kronikken.
Consequences of Investments for National Security (COINS)
Hvordan kan liberale åpne samfunn høste fordelene av åpne økonomier, samtidig som de beskytter sine legitime sikkerhetsinteresser? I prosjektet «Consequences of Investments for National Security» unde...
Naturen til revolusjonen – frå start til slutt
For å markere etableringa av Senter for historisk internasjonal politikk (CHIP), inviterer vi til foredrag med George Lawson som skal snakke om «Anatomies of Revolution».
A Conceptual History of International Relations
Forelesningen handlet om behovet for en begrepshistorie om internasjonal politikk, og hvordan den kan skrives.
Norsk utviklingspolitikk i en tid med klimaendringer og geopolitisk spenning
Denne strategiske satsningen har som hovedmål å bidra til at Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører innenfor utviklingspolitikk skal få systematisk og relevant kunnskap om hvordan internasjonal...
Ethnic Diversity in the Recruitment of Diplomats: Why MFAs Take the Issue Seriously
Diversity and its management have become an issue in all organisations. Ministries of foreign affairs (MFAs) do not escape the issue. In the 2000s, states decided to consider more ethnic diversity in the recruitment of their diplomats. In some countries, this new goal requires affirmative action programs. This article is based on three case studies. The first case study analyses two Western countries — France and Norway — where MFAs have to reflect the diversity of immigration in their societies. The second case study analyses the case of Brazil, a country where the legacy of slavery still causes discrimination in the recruitment of diplomats. The third case study analyses ethnic diversity in the MFAs of India and Singapore, which recognise multiculturalism or multiracialism. The study draws five comparative conclusions to generalise on why MFAs in the world cannot escape the challenge of ethnic diversity in their recruitment policy.
Stubbornly Stumbling into Making History: Constructivism and Historical International Relations
The aim of this chapter is threefold; first we try to recollect through the hazy dim of personal history and histories how we eventually became the researchers we are today. Second, we focus on what to us at the time – and, to some extent, still – appeared as contingent, random and haphazard experiences so as to present a more coherent account, an account that we hope may be a useful tool – or at the least a good read – for younger scholars. In the process, we dwell on choices we have made with respect to how we have sought to approach the world; our approach and our sources. Third, we present an attempt at distilling what we see as the lessons that can be drawn from our work and trajectory, what we in hindsight may call “our approach”, in the hope that the reader will find some useful tools for her own research, or that we at the very least help open up a space for this type of reflection. We elaborate on what we perceive to be the benefits of our preferred approach, and how it may be useful for engaging with scholars beyond the confines of Constructivism.