Forsker
Halvard Leira
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Halvard Leira er forsker 1 og forskningssjef på NUPI.
Hovedområder i Halvard Leiras forskning er utenrikspolitikk og diplomati, med særlig vekt på Norge. Han har også forsket på internasjonale relasjoner i et historisk perspektiv og internasjonal teori. Leira fullførte doktorgraden sin i mai 2011. Avhandlingens tittel er «The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History».
Ekspertise
Utdanning
2011 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2002 Cand. Polit., Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
2001 MSc International Relations, London School of Economics
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2003- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker I, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNUPI tildelt tre nye prosjekter fra Forskningsrådet
CHIP Annual Lecture 2020-2021: On Becoming International
NUPIs Center for Historical International Politics (CHIP) inviterer deg til dette seminaret med Jens Bartelson.
The value of diplomatic history in a changing world
I dette kapittelet argumenter jeg for at diplomatisk historie kan gi oss verdifulle innsikter i en omskiftelig tid. Den gir ikke utvetydige og enkle lærdommer og analogier, men påminner oss om usikkerhet og mulighetene for ulike utviklingsbaner.
The Intercity Origins of Diplomacy: Consuls, Empires, and the Sea
Bydiplomati er et ganske nytt tema i studiet av diplomati, og mange vil hevde, et ganske nylig empirisk fenomen. En kontrast til dette kan gjøres være å peke på hvordan den påståtte opprinnelsen til diplomati i gresk antikk var bysentrert, på samme måte som de tidligste formene for renessansediplomati i Italia. I denne artikkelen ønsker vi å undersøke forbindelsene mellom byer og diplomati gjennom å problematisere det som har blitt regnet som diplomati. Vårt utgangspunkt er at byer alltid har hatt betydning for hva vi kan analytisk referere til som diplomatisk praksis. Med utgangspunkt i begrepsmessig flertydighet, starter vi dermed ikke fra en spesifikk definisjon av "bydiplomati", men fra en overbevisning om at byer har betydning og fortsetter å ha betydning for diplomatisk praksis.
Nytt Internasjonal Politikk ute: 20 år etter 9/11
KRONIKK: Hva er grensene for beskyttelsesplikt?
Afterword: Gendering the Brand
En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.
Inter-governmentality: A framework for analysis
Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.
NUPISPOKE
NUPISPOKE skal bidra til kunnskap om kjønnsbalanse og mangfold i norsk forskning og jobbe for like(re) rammevilkår for mannlige og kvinnelige forskere ved NUPI....