Forsker
Arne Melchior
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Arne Melchior forsker på internasjonal handel og global utvikling, handelspolitikk og internasjonale økonomiske institusjoner, internasjonal ulikhet, geografisk økonomi og regional utvikling. Han har særlig arbeidet med Asia, India og Kina. Melchior avla doktorgrad i økonomi ved Universitetet i Oslo i 1997. Tema for avhandlingen var internasjonal økonomisk integrasjon.
Melchior har ledet forskningsgruppen for internasjonal økonomi på NUPI i flere perioder, og har vært assisterende direktør ved instituttet i tre år. Han har erfaring fra internasjonale handelsforhandlinger som departementsansatt, inkludert multilaterale forhandlinger og bilaterale forhandlinger med flere asiatiske land. Han har ledet en rekke forskningsprosjekter.
Ekspertise
Utdanning
1997 Dr. polit., Institutt for økonomi, avhandling: On the Economics of Market Access and International Economic Integration.
1981 Internasjonal økonomi og europeisk integrasjon, College of Europe, Brugge
1990 Cand. polit, økonomi, Universitet i Bergen.
Arbeidserfaring
1989- Forsker/seniorforsker/ass.dir./avdelingsleder ved NUPI
1981-1987 Førstekonsulent/byråsjef i Handels og sjøfartsdepartementet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.
Fra «fiskebrevet» til EØS: Betydningen av toll for norsk sjømateksport til EU
En «tollens arkeologi» viser hvordan dagens toll for norsk sjømat er basert på ulike handelsavtaler inngått med EU over 50 år. Videre tallfestes den økonomiske virkningen av toll og tollkvoter med EØS, EU-medlemskap eller bortfall av EØS. Handelsavtalene reduserte tollen fra 2,3 til en milliard NOK i 2018. EØS-avtalen sto for 2/3 av tollinnsparingen, mens «fiskebrevet» fra 1973 utgjorde mindre enn 1/10. Bortfall av EØS kan føre til et eksporttap på inntil mer enn tre milliarder kroner for fangstnæringen, mens EU-medlemskap kan bety økt eksport, særlig for oppdrettsnæringen.
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
Can trade preferences stimulate sectoral development? The case of Namibian and Botswanan beef exports to Norway
- De tollfrie kvotene har gitt høy fortjeneste for handelsbedriftene og eksportørene i Botswana, Namibia, Norge og mellomledd i Storbritannia, men utviklingseffektene er uklare og vanskelig å få øye på. - Konsolideringen av handel mellom små leverandører (Namibia, Botswana) og små markeder (Norge) gir noen unike fordeler til begge parter; gitt eksportørenes skala-ulemper i internasjonal handel og importlandets behov for regulering av importen. - Men en slik strategi kan ikke nødvendigvis kopieres andre steder, på grunn av de høye kostnadene for å komme inn i markedet, spektret av utfordringer i forhold til dyresykdommer, og faren for for sterk avhengighet av bestemte markeder.
Russia in world trade: Between globalism and regionalism
Artikkelen analyserer Russlands deltakelse I verdens handel og handelssystem på grunnlag av data for 1996-2017 og simulering av en global handelsmodell der Russland er inndelt inn i regioner. Fra midten av 1990-tallet har Russlands handel vokst mye raskere enn verdenshandelen. Dette var ledsaget av en rask forverring i handelsbalansen for industrivarer, og en rask omdirigering av importen, med mer fra Kina og relativt mindre fra andre, spesielt Øst-Europa. Dette er en grunn til at Russland ifølge modellsimuleringene kan tjene mest på handelsintegrasjon med verden ut over Øst-Europa. Multilateral liberalisering mellom alle verdens land påvirker innenlandske russiske regioner likt, med en velferdsgevinst drevet av lavere priser. For de råvareproduserende regionene i Russland har frihandelsavtaler med utvalgte land en liknende effekt. For de mer industrialiserte regionene i Russland, derimot, fører slike frihandelsavtaler til industrivekst samt høyere lønninger og priser, og en større velferdsgevinst. Modellsimuleringene tyder på at handelsintegrasjon fremmer industriell diversifisering, med industrivekst også i enkelte råvareproduserende regioner. Resultatene tyder på at handelsintegrasjon er særlig viktig for de sentrale delene av Russland, med sterkest industrivekst i Volga-regionen og Vest-Sibir.
State-owned Enterprises and the Trade Wars
Artikkelen analyserer den stadig viktigere rolle statseide eller statskontrollerte selskaper spiller i internasjonal handel og i verdensøkonomien. En ikke ubetydelig andel av verdens største selskaper er statseide, ikke minst som følge av at statsselskaper spiller en betydelig rolle i Kina. Men også Norge er på listen over land der statsselskaper er viktige. Mens Norge får ros for å håndtere statlige eierskap på en god måte, er det økende bekymring for at statsselskapene ikke konkurrerer på like vilkår i de globale markedene. På grunnlag av dette diskuterer artikkelen hvordan statsselskapene reguleres i internasjonale avtaler, spesielt WTO, OECD og enkelte nye frihandelsavtaler.
WTO og handelskrigen: slutten for fredeleg konfliktløysing?
Viss ikkje Trump endrar tilnærminga si til WTO, vil organisasjonen vere i krise frå 11. desember. Kva er årsakene til konflikten, og er det ei løysing i sikte?
Introduction
Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) betyr nye muligheter men også utfordringer for utviklingsland. Anvendelse av IKT, digitalisering og automasjon gir mulighet til store forbedringer i effektivitet og produktivitet, nye tjenestetilbud og yrker og binder sammen aktørene. Utviklingslandenes mulighet til å utnytte potensialet avhenger imidlertid av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle forutsetninger. Mens digitalisering forventes å skape økonomisk vekst og høyere produktivitet, kan digitale skillelinjer, ekskludering og ulikhet også ofte observeres. Som et av verdens største land og med rask utbredelse av IKT er India spesielt egnet til å studere forholdet mellom digitalisering og utvikling. Denne boken presenterer en rekke nye bidrag på temaet, med fokus på India i et internasjonalt perspektiv. Dette introduksjonskapitlet gir bakgrunnsinformasjon om IKT i India; gir en introduksjon til hovedtemaer i forholdet mellom IKT, sosio-økonomisk utvikling og digital ulikhet; og gir et sammendrag og en veiviser til de senere kapitlene i boken. Hovedbudskapet fra boken sett under ett er av virkningen av IKT avhenger av andre ressurser, kunnskap og institusjonelle forhold. Nasjonal politikk må derfor ikke bare fremme digitalisering som sådan, men også sørge for samtidig utvikling av en rekke andre faktorer i hvert land.
Digitalisation and Development: Issues for India and Beyond
Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) betyr nye muligheter men også utfordringer for utviklingsland. Anvendelse av IKT, digitalisering og automasjon gir mulighet til store forbedringer i effektivitet og produktivitet, nye tjenestetilbud og yrker og binder sammen aktørene. Utviklingslandenes mulighet til å utnytte potensialet avhenger imidlertid av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle forutsetninger. Mens digitalise3ring forventes å skape økonomisk vekst og høyere produktivitet, kan digitale skillelinjer, ekskludering og ulikhet også ofte observeres. Som et av verdens største land og med rask utbredelse av IKT er India spesielt egnet til å studere forholdet mellom digitalisering og utvikling. Denne boken presenterer en rekke nye bidrag på temaet, med fokus på India i et internasjonalt perspektiv. Hovedbudskapet fra boken sett under ett er av virkningen av IKT avhenger av andre ressurser, kunnskap og institusjonelle forhold. Nasjonal politikk må derfor ikke bare fremme digitalisering som sådan, men også sørge for samtidig utvikling av en rekke andre faktorer i hvert land.