Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.
Hva betyr brexit for utenforlandet Norge?
Storbritannia er på vei ut av EU. Hva betyr det for utenforlandet Norge? Siden folkeavstemningen 23. juni i fjor, har Europa fulgt den britiske regjeringens signaler og veivalg nøye. Når 28 EU-land blir til 27 vil det ikke bare forskyve maktbalansen innad i EU, men også mellom EU og utenforlandene, og blant landene i den brokete forsamlingen av europeiske tredjeland. Storbritannias uttreden vil merkes, både i og utenfor EU. I denne artikkelen ser Kristin Haugevik nærmere nærmere på hvordan Storbritannias EU-uttreden vil påvirke norsk utenriks- og europapolitikk. Første del av artikkelen gjennomgår hovedtrekkene i Norges forhold til EU og debatten rundt norsk EU- og EØS-tilknytning, før forskeren introduserer Brexit som et brytningspunkt. I andre del studerer Haugevik norske medier og politikeres fremstilling av Brexit og konsekvensene for norsk utenriks- og europapolitikk, og presenterer hovedsporene i den norske regjeringens Brexit-arbeid. Avslutningsvis diskuterer hun hvordan Storbritannias EU-sorti vil påvirke Norges europapolitikk i bred forstand, Norges EØS-/EFTA-tilknytning og det bilaterale forholdet til Storbritannia.
KRONIKK: Hvem tør stole på stormaktene?
Hvis Iran fortsatt holder seg til atomavtalen, vil EU og verden for øvrig gjøre det samme. Dermed er det USA som kan bli isolert, ikke Iran, skriver Sverre Lodgaard.
Nytt nummer av Internasjonal Politikk ute
Et EU uten Storbritannia, et Storbritannia utenfor EU - hva betyr det for oss i Norden?
KONKURRANSE: Spark i gang forskningskarrieren med en pris
Student? Få artikkelen din på trykk i Internasjonal Politikk.
Empires, Privateering and the sea (EMPRISE)
EMPRISE fokuserer på rollen sjømakt spilte for imperie- og statsdannelsesprosesser i perioden 1500-1856....
Militærmaktseminaret 2017 - The Defence of Europe
Med eit Europa i endring og Russland som nabo i aust, står Noreg overfor fleire store spørsmål rundt sitt eige forsvar i åra som kjem. Årets Militærmaktseminar som blir arrangert av Forsvarets høgskole og NUPI ser nærare på desse utfordringane.
NY BOK: Når Norden møter den kinesiske draken
Dei nordiske landa har mykje å lære av kvarandres forhold til Kina, ifølge ny bok.
Hybrid paths to resistance in the Muslim world: Iraq, Lebanon, Libya and Mali (HYRES)
HYRES studerer samhandlingen mellom islamistgrupper og staten i Irak, Libanon, Libya og Mali, og spør: Hvorfor velger noen islamistgrupper å drive sin politiske og religiøse kamp innad i staten, mens ...
Surviving Brexit: twelve lessons from Norway
One year after the referendum, after losing its majority in the general election, the UK government is revising what Foreign Secretary Boris Johnson famously labelled the ‘Cake-and-Eat-It’ approach to Brexit. In this context, it might be worth asking if there is anything the UK can learn from Norway’s quarter of a century experience as a ‘quasimember’ of the European Union.