Frozen Moments: Visualizing the Polity in Times of Overheating
We are living in a new epoch: the Anthropocene, where the world is overheated by human activity, driven too fast and filled too full, uneven and unequal. This collection explores the question of identity in this new world, looking at the consequences of rapidly accelerating change on social and personal identities and providing a concrete set of perspectives on how people conceive their selves and belonging in the twenty-first century. Featuring examinations of the Phiippines, Israel, Australia, the Cape Verde Islands, and Afghanistan, the book studies changes generated by rapid industrialization, forced return of migrants, sudden population growth, and the touristification of local cultures.
Klatrer på global rangering
NUPI er på tredjeplass blant myndighetstilknyttede tenketanker i den internasjonale og velrenommerte rangeringen Global go to think tank index.
Den arktiske fremtiden
Den globale og raskt voksende interessen for Arktis stiller nye krav til sikkerhetspolitikken.
Norsk utenrikspolitisk idehistorie, 1890-1940
Norges utenrikspolitiske ideverden er særegen. Denne boka tar for seg idetradisjonene som slo inn i norsk politikk rundt forrige århundreskifte, og som i tiden etter bidro til å forme Norges forestillinger om verden omkring oss og om Norges plass og rolle i den. Liberale argumenter har formet den norske fredstanken, betoningen vår av folkerettens sentrale plass og av internasjonalt samarbeid i ordnede, universelle former. Men hvor kommer disse ideene fra, og hvorfor slo de så dype røtter i Norge? Forfatterne viser hvilke forestillinger og ideer som har vært og er tonengivende i norsk utenrikspolitikk, og setter disse inn i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og diskuterer hvorfor Norge har manglet en konservativ idetradisjon. Norges naboland har hatt et markant innslag av maktpolitiske resonnementer som har manglet i den norske idetradisjonen.
Norden og Kina: «Smått er godt» Islands økonomiske diplomati med Kina.
Although Iceland has a shorter diplomatic history with China in comparison with the other Nordic states, the island nation has built a strong relationship with Beijing which has been dominated by economics, especially the bilateral free trade agreement struck in 2013. Although Iceland is not a major factor in Chinese trade, the Sino-Icelandic relationship has demonstrated China’s commitment to small state diplomacy and Arctic relations.
Norsk forsvarspolitikk. Territorialforsvar og internasjonal innsats 1990-2015
Norsk forsvarspolitikk har gjennomgått store omstillinger siden den kalde krigens slutt, spesielt i perioden 1990–2005. Regjering og Storting sendte stadig flere soldater til fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner i utlandet, mens Forsvaret selv fremdeles hadde forsvar av landet som sitt primære fokus. Forfatter Græger viser hvordan kald krig-tenkningen og etablerte praksiser i forsvaret og forsvarsmiljøer lenge bremset en politisk ønsket omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar tilpasset internasjonale operasjoner. Boken viser hvordan norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er tett sammenvevet, og stadig utfordres av endringer i trusselbildet og i NATO, men løfter også fram de nasjonale forutsetningene for handling. Forfatteren har analysert debatter både på Stortinget og innen Forsvaret, og kombinerer dette med studier av hvordan forsvarspolitikken utformes i praksis – blant annet gjennom langtidsplanlegging, militær utdanning og profesjonsutvikling. Boken tilfører ny kunnskap om forhold av vesentlig betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Veivalg
Det er på høy tid at Børge Brende ser nærmere på hva Oljefondet betyr for Norges utenrikspolitikk, skriver direktør Ulf Sverdrup i denne DN-kronikken.
Lansering av Verdsbankens utviklingsrapport 2016
Verdsbanken og Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) har, saman med UD og NORAD, gleda av å invitere til presentasjon av Verdsbankens utviklingsrapport 2016.
I kjølvannet av krisen
Etter Ukraina-krisen har EUs oppførsel overfor Russland endret seg, viser resultater fra NUPI-forskningsprosjekt.