Liberia ved et veiskille

Et tilgjengelig og godt rettssystem vil være nødvendig for å opprettholde sikkerhet og stabilitet i Liberia i årene som kommer. Ved å ignorere det tradisjonelle rettssystemet har FN gått glipp av en gylden anledning mener seniorforskerne Niels Nagelhus Schia og Randi Solhjell som har studert dette i NUPI-prosjektet GENTRA og nettopp er tilbake fra feltarbeid i landet.

To rettssystemer

I landet som ligger i Vest-Afrika er det to parallelle rettssystemer; det tradisjonelle og det moderne, statlige rettssystemet. Solhjell og Schia har sammen med forskningsprofessor Morten Bøås studert disse ulike systemene, med utgangspunkt i saker, gjennom GENTRA-prosjektet.

- Liberia var gjennom hele nittitallet og helt fram til 2003 preget av konflikt. Konflikten har bidratt til at landet i dag har en svak stat og et mangelfullt statlig rettssystem. FN og internasjonale organisasjoner har jobbet med å reformere politi- og rettsvesenet i flere år, men det er fortsatt svakt og mangler i stor grad ressurser. I tillegg står tradisjonelle rettsstrukturer i landet historisk sett ganske sterkt, spesielt utenfor de store byene. Det betyr at også landsbyoverhoder og landsbysystemer håndhever lov og orden, som parallelle statsstrukturer, forklarer Solhjell.

Forskere fra NUPI og Kofi Annan Institute for Conflict Transformation på vei inn til en lokal radiostasjon for å snakke om GENTRA-prosjektet.

- Fungerer ikke

Selv om det internasjonale samfunnet, med FN i spissen, har gjort en stor innsats for å stabilisere Liberia og bygge fred, lov og orden, er det mye som tyder på at landet nå vil møte utfordringer, mener forskerne.

- Innsatsen har i svært liten grad fokusert på de tradisjonelle rettstrukturene, sier Schia.

Innen utgangen av juni i år forlater størsteparten av FN-styrkene Liberia, og bare FN-politistyrker står igjen.

- FN-tilstedeværelsen blir kraftig redusert. Landet overtar ansvaret for sikkerhet og lov og orden i stor grad selv. Men det statlige rettssystemet som FN og andre internasjonale aktører har prøvd å bygge opp, fungerer ikke, sier han.

- Skal du anmelde en forbrytelse gjennom det statlige systemet, må du komme deg seks timer fra der du bor på motorsykkel til hovedstaden, du må bo dyrt, du må betale politiet for penn og papir, og så skal de gjøre en etterforskning som de egentlig ikke har ressurser til, illustrerer Solhjell.

- Når mange begynte å bruke dette systemet, uten at noe skjedde, undergravde dette tilliten til staten, som var liten i utgangspunktet sier Schia.

Styrker og svakheter

Disse forholdene fører til at mange utenfor byområdene velger å innrapportere forbrytelser til det tradisjonelle systemet, som er mer effektivt enn det statlige.

- Hvis noen har stjålet noe, kan den som er offer gå til det lokale landsbyoverhodet. Landsbyoverhodet skal høre på hva den anklagede har å si, så skal man sitte sammen og løse det. Hvis noe forferdelig og veldig alvorlig har skjedd, for eksempel voldtekt av et barn, kommer et strengere system inn. I noen tradisjonelle former kan den anklagede blitt henrettet som straff, forklarer Solhjell.

Begge rettssystemene har både styrker og svakheter.

- Det tradisjonelle er effektivt og tilgjengelig, svakheten ligger i hensynet til menneskerettigheter og rettsikkerhet. Det statlige er noe bedre når det kommer til menneskerettigheter, men er ineffektivt og lite tilgjengelig for folk flest, sier Schia.

Kunnskapsgap

Utgangspunktet for NUPI-forskernes observasjoner er det pågående forskningsprosjektet GENTRA, hvor målet er å undersøke kunnskapsgapet mellom gjeldende oppfatninger om hvordan kjønnsbasert vold best håndteres i Liberia, og hvordan denne volden faktisk håndteres i praksis. Forskerne har samlet inn data gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer.

I tillegg til å kartlegge hvordan de to rettssystemene fungerer når det gjelder kjønnsbasert vold, har prosjektet også et mål om å bidra til å bygge kapasitet, samt støtte kunnskapproduksjon i landet.

Prosjektarbeidet gjøres i samarbeid med The Kofi Annan Institute for Conflict Transformation (KAICT) ved Universitetet i Liberia.

- De tradisjonelle rettsstrukturene har i veldig liten grad vært kartlagt, spesielt når det gjelder kjønnsbasert vold. Kjønnsbasert vold betyr ikke nødvendigvis at det skjer noe seksuelt eller bare rammer kvinner. Det kan for eksempel være basert på forventningen om hva en liten gutt skal gjøre i et samfunn, for eksempel hvis han ikke klarer å sikre familiens inntekt en dag og blir slått, forklarer Solhjell.

- Hva nå?

Ifølge forskerne er det flere ting som gjør at man bør følge med på hva som skjer i Liberia fremover.

- Som nevnt trekker FN seg ut, det er økonomiske nedgangstider, prisene på gummi og jernmalm er lave og landet får ikke solgt råvarene sine. Dette bidrar til enda høyere arbeidsledighet i en av Afrikas yngste befolkninger, I 2017 er det presidentvalg og president Ellen Johnson Sirleaf har sittet i to perioder og kan ikke stille, dette åpner for mye politisk rivalisering i Liberia, sier Schia, og avslutter:

- Det er kanskje det tradisjonelle rettssystemet som kan virke stabiliserende i landet fremover. Derfor er det synd at FN og det internasjonale samfunnet har ignorert det tradisjonelle rettssystemet som er tilgjengelig og effektivt, og dermed gått glipp av muligheten til å reformere og videreutvikle dette systemet.