Lucas de Oliveira Paes
Lucas de Oliveira Paes er seniorforsker og post-doc. i Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel på NUPI. Han jobber med det ER...
Cristiana Maglia
Cristiana Maglia er seniorforsker ved NUPI, hvor jobber med prosjektet Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM), som er f...
PODKAST: Et dypdykk i utenrikspolitikken
Spiller det noen rolle at makthaverne i sin tid begynte å kalle noe for «utenrikspolitikk»? Vi dykker ned i begrepet sammen med NUPI-forsker Halvard Leira, som er aktuell med boken «Utenrikspolitikkens opprinnelse».
Arjun Chowdhury, The myth of international order: why weak states persist and alternatives to the state fade away
A book review of Arjun Chowdhury's 'The Myth of International Order'.
The Fight Over Freedom in 20th- and 21st-Century International Discourse Moments of ‘self-determination’
Denne boken viser hvordan en kamp mellom to ulike ideer om frihet har spilt seg ut i de siste hundre års internasjonal diskurs om ‘selvbestemmelse’: en ‘radikal’ frihetsidé og en ‘liberal-konservativ’ idé om frihet. Boken kaster nytt lys på de historiske øyeblikkene siden begynnelsen av 1900-tallet da ‘selvbestemmelse’ var et internasjonalt sentralt begrep; den omdefinerer også den nyere historien om den internasjonale betydningen av ‘frihet’.
Hva er Internasjonal Politikk
Begrepet internasjonal politikk brukes både om hendelser og prosesser i verden rundt oss - og om studiet av disse. Faget dekker åpenbare temaer som krig, handel og diplomati, men det tar også for seg mer hverdagslige fenomener som turisme, innvandring og hvordan enkeltindivider påvirkes av globaliseringen. Denne boka presenterer de viktigste perspektivene, teoriene og debattene innen faget. Den har som mål å gjøre leseren mer nysgjerrig på og bedre rustet til å reflektere over både samtidige og historiske internasjonale politiske hendelser.
Utenrikspolitikkens opprinnelse
I denne boka tar Halvard Leira for seg hvordan norsk utenrikspolitikk oppsto. Han viser at utenrikspolitikk er et forholdsvis nytt fenomen og mener opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten dette skjedde på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan man tenkte om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Leira tar med leseren fra norrøn tid til den danskledede helstatens styring på 1700-tallet og videre til 1800-tallet, der det ble trukket grenser mellom samfunn og stortings anliggender og anliggender som var kongemaktens prerogativ. Mellom 1850 og 1880 ble spørsmål om krig og fred sentrale. Fra 1880 til unionsoppløsningen handlet det om hvordan utenrikspolitikk burde kontrolleres av folket, og at den ideelt sett burde avskaffes. Leira trekker linjer fra historien frem til dagens utenrikspolitiske ordskifte, hvor folkelig deltagelse fortsatt står i et spenningsforhold til den utøvende makts forrang og et utstrakt hemmelighold.
Mathilde Tomine Eriksdatter Giske
Mathilde er forskningsassistent i Forskningsgruppen for forsvar og sikkerhet, og jobber med prosjektet «Re-Engaging with Neighbours in a State of...
Offisiell lansering av PREVEX i Brussel
Hvorfor er noen samfunn mer utsatt for voldelig ekstremisme enn andre? Svaret på dette spørsmålet er avgjørende for å kunne forhindre voldelig ekstremisme ved å styrke ulike samfunns motstandsdyktighet.