PODKAST: Et dypdykk i utenrikspolitikken

Tygg litt på ordet utenrikspolitikk. Kanskje ser du for deg USAs president Donald Trump, FN-bygningen i New York eller et fast håndtrykk mellom vår egen utenriksminister og hennes like fra et annet av verdens land.

Men selv om utenrikspolitikk på mange måter er et intuitivt begrep, er det ikke nødvendigvis like åpenbart hvilke deler av politikken Norge fører som faktisk er utenrikspolitikk - og ikke. 

I denne episoden av NUPI-podden møter du Halvard Leira. Han er forsker 1 på NUPI, og har viet store deler av sin akademiske karriere til - nettopp - utenrikspolitikk, og forsker på begreper vi tar for gitt i internasjonal politikk i prosjektet CHOIR.  Nå er han aktuell med boken «Utenrikspolitikkens opprinnelse» (Universitetsforlaget).

• Les også: Hva betyr egentlig utenrikspolitikk?

- Min litt nerdete interesse for utenrikspolitikk handler ikke først og fremst om når stater begynte å forholde seg til hverandre, men heller når det dukker opp et fenomen som det vi kaller utenrikspolitikk? Og spiller det noen rolle at man på et eller annet tidspunkt at man begynte å kalle noe for utenrikspolitikk? Jeg kan jo røpe at svaret er «ja», sier Leira.

Når noe får stempelet «utenrikspolitikk», gir det gjerne politikerne mer frihet til å diskutere og avgjøre saker uten innblanding. 

- Det er vanlig å si at utenrikspolitikken må være mer hemmelig, fordi den handler om hemmelige ting. Realiteten er at utenrikspolitikk som begrep dukker opp fordi utøvende makt ønsker å holde noen ting hemmelig, forklarer Leira. 

• Hør hele episoden med NUPI-forsker Halvard Leira her: