Hopp til innhold
NUPI skole

Global styring

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til global styring?
Media
Media
Media

Sluttspurt for Norge. Kjemper om plass i Sikkerhetsrådet

Forskningsassistent Jenny Nortvedt og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide om Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og småstaters mulige innflytelse.

  • FN
  • FN
Media
Media
Media

Norge holder pusten foran FN-avgjørelse

Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.

  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Media
Media
Media

Politisk Kvarter - Norge vil inn i FNs Sikkerhetsråd, men hvorfor?

NUPI forsker Niels Nagelhus Schia og Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide om det norske kandidaturet til FNs Sikkerhetsråd, hvorfor er dette interessant for Norge? Hvilke dilemmaer vil Norge møte i forhold til stormaktene? Hvilke land konkurrerer Norge med?

  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Media
Media
Media

Kjemper om en plass i FNs Sikkerhetsråd

Onsdag 17. juni 2020 får vi vite om Norge får en av to ledige plasser som vi kjemper om i FNs sikkerhetsråd. Hva innebærer det, og hvorfor bør Norge sitte rundt hesteskobordet? Det snakket seniorforsker Niels Nagelhus Schia om hos NRK Nyheter 15. juni.

  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Publikasjoner
Publikasjoner
kapittel

On the Double Exceptionalism of Liberal States

Dette kapitlet omhandler det Minda Holm kaller for liberale staters ‘doble eksepsjonalisme’ i sikkerhetspolitikk: eksepsjonalismen til å kunne tilsidesette ‘normal politikk’ ved behov, og eksepsjonalismen til å ikke la disse unntakene påvirke identiteten som ‘liberal’ stat. Empirisk diskuterer Holm denne spenningen i norske myndigheters balansegang mellom sikkerhet og verdier etter terrorangrepet 22. juli 2011.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Terrorisme og ekstremisme
  • Europa
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • Sikkerhetspolitikk
  • Terrorisme og ekstremisme
  • Europa
  • Menneskerettigheter
  • Styring
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Spaces and Institutional Logics in Post-Conflict Settings of Mitrovica

Ulike «rom» (spaces) bidrar til å strukturere samhandling mellom grupper av mennesker etter en konflikt. Disse rommene styres av spesifikke institusjonelle logikker, som kan fremme og hindre grensebygging. Denne artikkelen foreslår en utvidelse av begrepet «hverdagens fred» (everyday peace), deriblant et fokus på både mikro- og mesonivå i analysen av sosial atferd og variasjon som styrer disse rommene hvor sosiale interaksjoner finner sted. Vi bruker disse konseptene på studiet av oppfatninger og praksis rundt broer i Mitrovica i Kosovo.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Regional integrasjon
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Konflikt
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
  • Sikkerhetspolitikk
  • Regional integrasjon
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Konflikt
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Podkast: Hva har Norge i FNs sikkerhetsråd å gjøre?

Hvorfor er det så viktig for oss å sitte i sikkerhetsrådet? Og hva innebærer det?

  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Konflikt
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.

Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.

  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Menneskerettigheter
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Menneskerettigheter
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.

Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.

  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Menneskerettigheter
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Pandemier
  • Menneskerettigheter
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Forskningsprosjekt
2019 - 2021 (Avsluttet)

Critical infrastructure protection and communication thereof: the case of the Baltic states and Norway (CIICPP)

Prosjektet tar sikte på å forklare hvorfor kritisk infrastruktur er viktig for samfunnsutvikling i de tre baltiske land (Latvia, Litauen og Estland) og i Norge....

  • Security policy
  • Cyber
  • Europe
  • Energy
  • Governance
  • The EU
  • Security policy
  • Cyber
  • Europe
  • Energy
  • Governance
  • The EU
601 - 610 av 2017 oppføringer