Norway’s work on climate, peace, and security in the UN Security Council
Klimasikkerhet var en av Norges prioriteter under sin periode som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd (2021-2022). Hva oppnådde Norge? Hans Olav Ibr...
NUPIpodden #18: USA hjemme og ute i verden
Høstens valg blir kun et slag i den større kampen om den amerikanske sjela. Hva USA skal representere – hjemme og ute i verden – er ikke avgjort....
NUPIpodden #20: Folkeavstemning om Putins fremtid
Russiske myndigheter gjennomfører en folkeavstemning om en lang rekke grunnlovsendringer, som kan åpne for at Vladimir Putin kan sitte som preside...
NUPI-podden #23: Hva mener norske velgere om utenrikspolitikk?
13. september skal befolkningen velge hvem som skal styre landet de neste fire åra. Men hva slags tillit har velgerne egentlig til de ulike partie...
Revisiting the Case of Ethnography and International Relations
Denne artikkelen går tilbake til debatten om rollen til etnografi innen International Relations. Den gjør dette primært ved å belyse tre spenningspunkter i litteraturen om etnografi innen internasjonale relasjoner. For det første tar den opp utfordringene knyttet til å implementere etnografi etter de refleksive metodologiske utviklingene som har funnet sted innen sosialantropologi siden 1980-tallet. For det andre undersøker den hvordan man kan overvinne visse skala-relaterte spørsmål og hvordan man metodologisk kan konseptualisere det 'internasjonale'. Når man ser på problemstillinger som på en eller annen måte eksisterer og opererer på internasjonal skala, kan den etnografiske oppgaven med fordypning i lokale scener noen ganger virke som en uegnet tilnærming. Imidlertid hevder jeg at denne problematiseringen avhenger av en bestemt metodologisk forståelse av hva det internasjonale er. Jeg forsøker å formulere en alternativ metodologisk tilnærming som tar på alvor ideen om at internasjonale relasjoner alltid kan nås lokalt. Denne artikkelen antyder at en av hovedløsningene på skala-utfordringen er å metodologisk forlate forestillingen om totaliteter som et høyere nivå. På denne måten kan etnografi muliggjøre viktige forståelser av sosiale relasjoner som eksisterer på tvers av lokale og globale skalaer.
The EU’s international cyber and digital engagements
Digital omstilling blir en stadig viktigere prioritering for EU. Digital omstilling driver økonomisk vekst og muliggjør samfunnsutvikling. Likevel er ikke EUs digitale lederskap universelt anerkjent, ikke heller anerkjennes EUs evne til å levere på feltet. Enkelte stiller spørsmål ved EUs lederskap og visjon om en digital fremtid med mennesket i fokus og rettsstatsprinsipper i bunn. Samtidig begrenses EUs globale innflytelse av manglende evne til å levere på visse kritiske kapabiliteter innen digital- og cyberdomenet. Mens forventningene til EUs rolle har vokst, styres cyber- og digitalpolitikken fremdeles primært mellomstatlig. Denne policy briefen ser på EUs rammer for og implementering av sitt internasjonale cyber- og digitale engasjement ovenfor tredjeland. Hva driver samarbeidet og hva er de spesifikke verktøyene og mekanismene EU iverksetter? Policy briefen vurderer også implikasjoner for Norge.
Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...
Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?
Har krigen i Ukraina dyttet sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise? Spørsmålet har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og inter...
Kan EU takle en ny flyktningkrise?
Flyktningkrisen i 2015 var et sjokk for de europeiske landene, og EU har fått kritikk for hvordan de håndterte den på. Nå er det flere ting som ty...