Roman Vakulchuk
Roman Vakulchuk er seniorforsker ved NUPI. Han har en doktorgrad i økonomi fra Jacobs University Bremen i Tyskland. Vakulchuk har særlig kunnskap...
US mainland, EU archipelago? Convergence and Divergence on Transnational Organized Crime
The fight against organized crime has become a top security priority for the European Union (EU). While a new policy area is emerging, it is difficult to understand who is in lead and how the process develops. This article delves into the post-Lisbon EU security model, exploring how Washington and Brussels collaborate in combating organized crime in a context of changing definitions, actors and policies. It argues that US definitions, operational models and policies influence EU institutional thinking and policies, shifting the emphasis from prevention and rule of law to execution and intelligence. The dynamics of policy convergence and divergence on criminal matters in the transatlantic community reflect tectonic shifts in the deepest levels of thinking security in the West, affecting the moulding of a European security identity.
Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA
Rapporten skisserer bakgrunnen for forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU (TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership) og de mulige økonomiske virkningene. To sentrale studier, utført av CEPR i London samt IFO-instituttet i Tyskland, anslår betydelige økonomiske gevinster for EU og USA. Som følge av at tollbarrierene mellom USA og EU er moderate, konkluderer begge studiene at de viktigste gevinstene ved TTIP kommer fra reduksjon i ikke-tollmessige handelshindringer. Mens CEPR anslår moderate virkninger for tredjeland som Norge, hevder studien fra IFO at det kan oppstå betydelige negative virkninger for tredjeland. Ut fra en drøfting av metoden konkluderer vi med at de negative virkningene for Norge i den sistnevnte studien antagelig er overdrevet. Årsaken er at den i for liten grad tar hensyn til at nedtrapping av ikke-tollmessige handelshindringer mellom USA og EU kan ha positive effekter for tredjeland. For eksempel vil Norge måtte tilpasse seg TTIPs regelverk på en rekke områder gjennom EØS, og får dermed del av fordelene ved friere handel. En eventuell separat frihandelsavtale mellom Norge og USA vil ha positive økonomiske virkninger for Norge, spesielt for enkelte industrisektorer. Fordi mer enn 60 % av vareeksporten til USA er olje og gass, som i liten grad er begrenset av toll eller ikke-tollmessige hindringer, er gevinsten for Norge antakelig mindre enn tilsvarende for EU. Fordi Norge er et lite og perifert land skjer en god del av importen indirekte via Europa og prisen på import fra USA øker med 40 % på veien. Dersom en frihandelsavtale kan skape enklere og mer direkte handel med USA, kan velferdsgevinsten bli større og dette øker motivasjonen for en frihandelsavtale. En frihandelsavtale kan også bety en viss liberalisering på landbruksområdet og slutt på betydelige subsidier til eksport av Jarlsbergost til USA.
Transatlantisk frihandel og Norge
Forhandlingene om et handels- og investeringspartnerskap (TTIP) mellom EU og USA er svært ambisiøse og har som mål å fjerne tollbarrierer samt en rekke regulatoriske hindringer mellom de to partene. Avtalen er ment å dekke handel i både varer og tjenester samt investeringer. I rapporten analyserer vi konsekvensene av et TTIP for Norge. Vi ser også på konsekvenser av en egen handels- og investeringsavtale mellom Norge og USA.
Ny handelsteori: Implikasjoner for næringspolitikk
Ny handelsteori, som vokste frem på begynnelsen av 1980-tallet, vektla stordriftsfordeler og markedsimperfeksjoner som drivkrefter bak internasjonal handel. I motsetning til tidligere handelsteori, som hovedsakelig antok perfekt konkurranse, ga den nye handelsteorien et teoretisk grunnlag for å drive næringspolitikk. Denne artikkelen viser hvordan næringspolitikk rettet mot enkeltbedrifter eller bransjer kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt innenfor det nye handelsteoretiske rammeverket.
Irreversible eksportkostnader: Hvordan de påvirker bedrifters eksportbeslutninger og internasjonal handel
Bedrifter møter ofte inngangsbarrierer i nye eksportmarkeder som gjør at de må betale irreversible eksportkostnader. Flere empiriske studier indikerer at slike kostnader er viktige. Ikke-tollmessige barrierer utgjør en betydelig andel av dagens handelshindringer og innebærer gjerne irreversible kostnader. Samtidig retter dagens handelspolitiske agenda seg i økende grad mot å redusere slike barrierer. Ved å ta hensyn til irreversible kostnader gir nyere økonomiske modeller for internasjonal handel mer realistiske prediksjoner enn før, og de kan beskrive hvordan endringer i handelsforhold påvirker eksportører og ikke-eksportører ulikt. Denne artikkelen går igjennom den nyeste litteraturen om irreversible eksportkostnader, både empirisk og teoretisk.
Stans i gasseksport har begrenset effekt
Russland stanset nylig eksporten av naturgass til Ukraina. Men energi som virkemiddel har begrenset effekt i utenrikspolitikken, konkluderer forskerne bak den mest siterte artikkelen noensinne i tidsskriftet Journal of Eurasian Studies.