Regulatory barriers to trade in services: A new database and composite indices
Tjenestehandel utgjør omtrent 20 prosent av verdenshandelen og andelen er stigende. Tradisjonelt har transport og reiser utgjort halvparten av tjenestehandelen. Digitalisering har imidlertid åpnet nye muligheter til å handle tjenester over landegrensene, og e-handel og handel med tjenester har i dag høyeste prioritet i toneangivende lands handelspolitikk. Ikke bare kan vi se video og høre musikk strømmet fra internasjonale selskaper, vi kan også betale for varer og tjenester gjennom PayPal eller Karna, bedrifter kan kjøpe datatjenester fra India eller Filippinene, og norske skipsarkitekter og ingeniører kan selge sine design og tekniske løsninger digitalt til skipsverft og redere eller industribedrifter i hele verden. Men hvilke regler gjelder for tjenestehandel i WTO og andre handelsavtaler? Og hvilke regler har nasjonalstater som berører og begrenser bedrifters muligheter til å eksportere eller importere tjenester? OECD har gjennom de siste ti årene kartlagt og analysert disse spørsmålene. Dette paperet oppsummerer resultatene. Det sammenligner 46 lands åpenhet for handel med tjenester (alle OECD-landene og de største landene utenfor OECD) i tre representative tjenestesektorer (bank, telekommunikasjon og juridiske tjenester), og viser hvordan et lands handelsrelaterte lover og regler påvirker eksport og import av tjenester. Et viktig funn er at land som begrenser tjenesteimport også er mindre konkurransedyktig når det gjelder tjenesteeksport. Norge ligger omtrent midt på treet i rangeringen etter åpenhet.
Multilateralisme under press: Norge og Estland i FNs sikkerhetsråd
Dette prosjektet vil utforske mulighetene for økt bilateralt samarbeid mellom Norge og Estland i Sikkerhetsrådet, hvor Estland er roterende medlem 2020-2021 og Norge 2021-2022...
Brunei Darussalam: How to Build an Investment Climate for Renewable Energy?
Brunei Darussalam has yet to make major progress in renewable energy and become an attractive destination for investors. Only 0.05% of Brunei’s electricity came from renewable energy sources, while 99.95% was based on fossil fuels. In 2014, the country set a renewable energy target of 10% in the power generation mix by 2035. To reach the target, it needs to increase the share of renewables by 0.66% every year from 2020 to 2035. The country still needs to adopt a regulatory regime to scale up the development of renewable energy, particularly solar energy, which is more abundant than wind energy. We propose five actions to build the investment climate for renewable energy in Brunei Darussalam: prioritise renewable energy in the governance system; adopt and implement key legislation; mobilise domestic investors; improve market entry for foreign investors.
Impact of Digital Technologies and the Fourth Industrial Revolution on Trade In Services Published: 14 Sep 2020
Dette er et notat for T20, som er et nettverk av forskningsinstitusjoner som har som oppgave å komme med innspill til G20 på spesifiserte områder. Dette analyserer og kommer med anbefalinger for hvordan G20 kan bidra til å modernisere et regelbasert internasjonalt handelsregime i den digitale økonomien
Abe opp til eksamen: hva har den japanske statsministeren oppnådd?
NUPI-forsker Wrenn Y. Lindgren og Petter Y. Lindgren gir terningkast på de mest sentrale politikkområdene i denne kronikken, først publisert i Klassekampen.
China’s EU policy in the pandemic era: A new normal?
Under pandemien har media og lekkasjer antydet en voksende aggressivitet fra Kina mot EU. Er dette et tegn på en ny normal i kinesisk EU-politikk, eller noe helt annet? For å finne et godt motsvar bør EU vurdere denne antatte aggressiviteten mot Kinas interesser på lang sikt. I sum undergraver aggressivitet Kinas utenrikspolitiske målsettinger, noe som kan hinte om at det er andre vurderinger som ligger til grunn for disse kinesiske representantene.
Gender and Labour Market Adjustment to Trade: The Case of India
Indiske kvinneres yrkesdeltakelse var på bare 24 prosent i 2018 - halvparten av det globale gjennomsnittet. Samtidig har India blant de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i verden. Kvinner har også sjeldnere en formell jobb sammenlignet med menn. Denne studien ser på hvilken effekt internasjonal handel har på lønnsforskjeller og forskjeller i formell sysselsetting mellom menn og kvinner. Vi studerer tre mekanismer. Den første går gjennom spesialisering etter komparative fortrinn. India har komparative fortrinn for arbeidsintensive sektorer som for eksempel tekstiler og datatjenester. Begge sektorenen har større kvinneandel enn gjennomsnittet i India. Handelsliberalisering fører til økt sysselsetning og lønn i disse sektorene, noe som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn totalt sett. For det andre vil økt handel føre til at de store og mest produktive bedriftene eskpanderer, mens små og mindre produktive bedrifter reduserer arbeidsstokken eller legger ned. Vi finner imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sysselsetning etter bedriftsstrørrelse. For det tredje kan økt handel gi mer konkurranse og bedrifter har ikke lenger råd til å diskriminere. Denne effekten kan ikke måles direkte, men ved hjelp av Oaxaca-Blinder-metoden kan vi identifisere lønnsforskjeller som ikke er forklart med forskjeller i kompetanse og erfaring. Vi finner at kvinner tjener 24 prosent mindre enn sine mannlige kolleger i tjenestesektorer med komparative fortrinn, mens kvinner i industrien tjener i gjennomsnitt 40 prosent mindre enn mannlige arbeidere. Studien konkluderer med at internasjonal handel går hånd i hånd med mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i tjenestesektorene, og at det er lettere for kvinner å få uttelling for utdannelse og kompetanse i tjenestesektorene enn i industrien.