Ad hoc coalitions in global governance: short-notice, task- and time-specific cooperation
Ad hoc coalitions (AHCs) are an indispensable but scantly conceptualized part of global governance. In recent years, several typologies and classifications of global governance arrangements have been provided, mostly differentiating them based on their organizational design features of degree of formality and membership composition. These do not capture AHCs and the role they play in global governance. In this article, we not only provide a conceptualization of AHCs, but also propose ways in which AHCs fit within the broader global governance architecture. We argue that what sets AHCs apart is not so much their (in)formality or membership, but rather their short-notice creation, their task-specific purpose and their temporarily circumscribed existence. We therefore define AHCs as autonomous arrangements with a task-specific mandate established at short notice for a limited time frame. We then develop a research agenda on the nature and future of AHCs, including their short- and long-term relationship with other multilateral arrangements in the global governance architecture. This is important, as we do yet not know how AHCs complement, compete and impact on international organizations and international crisis response.
Hvorfor er jihadistiske ideer så motstandsdyktige?
Hvordan har Sayyid Qutbs bok 'Milestones' inspirert radikal ungdom og jihadistgrupper over hele verden?
Britenes Europa-comeback
Svein Efjestad
Svein Efjestad ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1980 (Statsvitenskap, internasjonal rett og historie). Han hadde stipend ved Norsk Uten...
Nye allierte, nye mulighetsrom: Norge og Finland i en endret sikkerhetspolitisk kontekst (NORFIN)
Norge og Finland har lenge vært nære samarbeidspartnere i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Med Finlands NATO-søknad blir de to landene også allierte. Dette prosjektet vil analysere mulighetsrommet f...
Russlandsforskere, hva nå?
Russlands krig mot Ukraina har enorme konsekvenser, først og fremst for Ukraina, men også for Russland og Russlands andre nabostater. Krigen har ikke bare kastet om på europeisk og norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk, den vil ha store konsekvenser også for den norske forskningen på, og kunnskapen om, Russland. Mulighetene for forskning i Russland har blitt stadig mer begrenset over flere år, og etter februar 2022 er døren nærmest helt stengt. Samtidig er kunnskap om Russland viktig for Norge, som deler grense og forvalter kritiske ressurser i samarbeid med Russland. Slik vil det fortsette å være. Spørsmålet nå er hvordan denne kunnskapen skal skapes og oppdateres, gitt at rammebetingelsene som den norske forskningen på Russland de siste 30 årene har blitt produsert under, har endret seg dramatisk. Hvordan skal vi oppdatere norsk kunnskap om Russland i årene fremover? Hvilke metoder og data er tilgjengelige, og hva kan vi forvente av disse?
Íris Andradóttir
Íris var masterstudent ved Universitetet i Oslo og tilknyttet forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.
Fremmedkrigere i Ukraina: Bekymrede verdensborgere eller en sikkerhetstrussel?
Hva er motivasjonen til fremmedkrigerne i Ukraina og hvilke utfordringer møter de i krigen?
Radikalisering og motstandsdyktighet i Mali og Sahel
Charlotte Børing
Charlotte Børing er vitenskapelig assistent i Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel og spesialiserer seg i utenriks- og sik...